Sjøkreps til lunsj

Blir det for kjedelig dette her? Øystein som intet gjør, bare spiser og drikker og sover og gjør nødvendige ting imellom. Eventuelle lesere må gjerne komme med innspill. Skal jeg besøke Picasso museet i Malaga? Eller kanskje grottene i Nerja? Ronda, revisit Tragabuches? Gå på fasjonabel nattklubb kanskje?

Vel, det får bli senere. Idag var det lunsj med sylferske komponenter fra markedet. Til lunsj ble det altså sjøkreps, tilbredt på en måte som minner sterkt om det Eyvind Hellstrøm fra Bagatelle serverte for 10-12 år siden. Skyllet, delt nesten i to, ut med tarmen, juilienne av gulerot og litt sjalottløk surret sakte i pannen i 5 minutter med en klatt smør og olivenolje og satt tilside, ned i pannen med saltede og pepprede kreps, grønnsakene over, på med lokket i 2 minutter, litt hvitvin i pannen og på krepsene og fersk estragon over, på med lokket i 2 minutter. Voila.

Perfekt, bringer minner om en tid da Bagatelle besøkene var høyfrekvente. Kvaliteten på disse var det lite å si på, de fikk følge (dagbladsjargong) av et glass Sauvignon Blanc fra en flaske som sto korket i kjøleskapet.

Den fine storbladede ruccolaen jeg kjøpte, ble destsammet og vasket og her benyttet jeg den tidligere omtalte knudrede tomaten med stor suksess. Den ble først skoldet, og filetert slik at kun det knallrøde tomatkjøttet gjensto. Derefter prossessert med stavmikser med litt olivenolje og litt sherry eddik,salt og pepper. Ved smaksprøve fremsto blandingen som kandidat for en egen rett, en slags rendyrket Gaspacho – kun med tomat. Spiste halvparten, resten formet dressing til salaten og ble toppet med et grovt hakket hardkokt egg og litt parmesan. Bra lunsj.