Kuler, carving og meter
Forsokte aa lage en entry tidligere idag paa afterski, men alt forsvant da jeg trykket paa feil tast. Gjoer et nytt forsok.
Igaar spiste vi pizza paa restauranten som hjalp oss med bestilling av taxi da vi hadde bommet pa lokasjonen til Le Sonalon. Al Capone, som den het, serverte glimrende pizza og servicen var upaaklagelig. God vin fulgte maten og vi avsluttet med grappa. I seng 23:00!
Vi startet som sedvanlig tidlig og var i heisen 08:40. Vi varmet opp med en serie carving drag ned mot Verbier og hadde vel unnagjort 5000 meter foer klokken var 11. Velpreparerte loyper med god vinkel.
Vi bestemte oss saa for aa spise lunch hos vaar venn paa bunnen av den bortgjemte dalen. For aa komme dit maate vi ned via Tortin og tok da den velkjente kuleloypen. Dagens surprise. Det blaaste kraftig paa toppen og det viste seg at vinden hadde flyttet det meste av sneen ned fra Mont Gele ned til "bollen" som laa nedenfor (kuleloypen). Tidenes pudderkjoer paa siden. Vanvitte bra, men mat maate vi ha. Vi dro over toppen til Piste de Fou som viste seg aa vaere stengt, men vi dro ned alikevel. Steinroys paa toppen, men det kom seg efterhvert.
Foer lunch hadde vi klokket 11000 hoydemeter. Da smakte det godt med lunch. Enkelt og kjapt, vi var ivirge efter aa komme tilbake til kuleloypen. Der var forholdene om mulig enda bedre, men rykte hadde nok spredd seg og det var paafallende mange hjelmer i den unormalt lange koen. Vi kjorte til det siste og rakk saavidt den siste heisen klokken 16:30.
Vi kjorte et par drag ned mot Ruinettes til det stengte, og dro saa ut paa siden fra toppen av Attelas. Tor Erik hadde sett noe som saa ut som en fin kraftanstrengelse paa slutten av dagen. Det skulle vise seg at det stemte. Vi bommet litt paa det fine omraade vi hadde sett fra heisen og endte opp i en stupbratt steinroys med lite sne. Oystein mistet skien igjen og ramlet nedover den bratte fjellsiden, men klarte aa klore seg fast i gresstustene og reddet skien fra aa forsvinne nedover. Tor Erik var ikke like heldig. Han kjorte seg fast i en steinroys uten sne og maate kaste staver ut for kanten for saa aa rappelere nedover fjellsiden.
Tilslutt kom vi oss ut i aapent lende med sne, som i beste fall kan sies aa ha vaert H2O. Det var hardt paa toppen, men litt lenger ned ble det bedre (slush). Vi ankom Verbier 17:20. Vi logget 16800 hoydemeter.
Oystein maate levere ski paa reparasjon igjen, staalkanten paa den ene skien hadde faat seg en kraftig smell i forbindelse med en filmseanse som gikk til h..
Mat idag ble en enkel burger paa Pub Mont Fort. Hotellet tok resten av pengene. Imorgen er vi klar for videre utfordringer et helt annet sted.
Til Bodil fra banditten med hjelm: Gave er kjoept inn til mor, grevlingene gjenstaar. Haaper at de ikke tar livet av barnevakten. Kyss og klem. Oystein hilser.
PS For de som oensker aa vaere med ved neste korsvei har vi bare en ting aa si. Legg dere i trening.
Igaar spiste vi pizza paa restauranten som hjalp oss med bestilling av taxi da vi hadde bommet pa lokasjonen til Le Sonalon. Al Capone, som den het, serverte glimrende pizza og servicen var upaaklagelig. God vin fulgte maten og vi avsluttet med grappa. I seng 23:00!
Vi startet som sedvanlig tidlig og var i heisen 08:40. Vi varmet opp med en serie carving drag ned mot Verbier og hadde vel unnagjort 5000 meter foer klokken var 11. Velpreparerte loyper med god vinkel.
Vi bestemte oss saa for aa spise lunch hos vaar venn paa bunnen av den bortgjemte dalen. For aa komme dit maate vi ned via Tortin og tok da den velkjente kuleloypen. Dagens surprise. Det blaaste kraftig paa toppen og det viste seg at vinden hadde flyttet det meste av sneen ned fra Mont Gele ned til "bollen" som laa nedenfor (kuleloypen). Tidenes pudderkjoer paa siden. Vanvitte bra, men mat maate vi ha. Vi dro over toppen til Piste de Fou som viste seg aa vaere stengt, men vi dro ned alikevel. Steinroys paa toppen, men det kom seg efterhvert.
Foer lunch hadde vi klokket 11000 hoydemeter. Da smakte det godt med lunch. Enkelt og kjapt, vi var ivirge efter aa komme tilbake til kuleloypen. Der var forholdene om mulig enda bedre, men rykte hadde nok spredd seg og det var paafallende mange hjelmer i den unormalt lange koen. Vi kjorte til det siste og rakk saavidt den siste heisen klokken 16:30.
Vi kjorte et par drag ned mot Ruinettes til det stengte, og dro saa ut paa siden fra toppen av Attelas. Tor Erik hadde sett noe som saa ut som en fin kraftanstrengelse paa slutten av dagen. Det skulle vise seg at det stemte. Vi bommet litt paa det fine omraade vi hadde sett fra heisen og endte opp i en stupbratt steinroys med lite sne. Oystein mistet skien igjen og ramlet nedover den bratte fjellsiden, men klarte aa klore seg fast i gresstustene og reddet skien fra aa forsvinne nedover. Tor Erik var ikke like heldig. Han kjorte seg fast i en steinroys uten sne og maate kaste staver ut for kanten for saa aa rappelere nedover fjellsiden.
Tilslutt kom vi oss ut i aapent lende med sne, som i beste fall kan sies aa ha vaert H2O. Det var hardt paa toppen, men litt lenger ned ble det bedre (slush). Vi ankom Verbier 17:20. Vi logget 16800 hoydemeter.
Oystein maate levere ski paa reparasjon igjen, staalkanten paa den ene skien hadde faat seg en kraftig smell i forbindelse med en filmseanse som gikk til h..
Mat idag ble en enkel burger paa Pub Mont Fort. Hotellet tok resten av pengene. Imorgen er vi klar for videre utfordringer et helt annet sted.
Til Bodil fra banditten med hjelm: Gave er kjoept inn til mor, grevlingene gjenstaar. Haaper at de ikke tar livet av barnevakten. Kyss og klem. Oystein hilser.
PS For de som oensker aa vaere med ved neste korsvei har vi bare en ting aa si. Legg dere i trening.
posted by Øystein at lørdag, mars 12, 2005
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home