Portes du Soleil rundt

Vi hadde booket bord paa Le Sonalon som var anbefalt av Michelin (bib gourmand). Vi satte ut til fots med plassering paa kartet memorert. Efter at vi hadde gaat adskillige hoydemeter uten aa finne stedet, sjekket vi med en lokal restaurant langs veien og fikk forklart at det var ytterligere en halv times lett springmarsj oppover fjellsiden. Vi bestilte taxi. Hyggelig liten restaurant plassert hoyt over Verbier. Straalende mat og god vin avsluttet med grappa. Guttene tok taxi hjem og falt i koma.

Vi startet med tidlig frokost, lesset opp bilen og kjorte om kapp ned til Le Chable med en lokal politibil. Alfaen holder maal. Vi kjorte saa ned forbi Martigny og et lite stykke nedover motorveien for vi dro opp mot Champery. Det skulle vaere mye sne her, men det saa litt skrantet ut. Det viste seg at Champery laa paa 1000 meters hoyde, saa det var kanskje ikke saa rart det var litt lite sne her.

Vi la ut paa en ferd som skulle vise seg aa bli en slags tour de soleil (omraadet som helhet kalles port du Soleil). Omraadet er enormt, 650km med preparerte loyper fulle plogende nederlendere og desslike. Vi holdt oss langs ytterkanten og kom snart mot en passende topp med lovende offpiste muligheter.

Vi klatret opp paa en kant og saa det gikk noen spor som saa ut til aa bevege seg ut av kartet. Litt usikre sto vi aa ventet, da en saerdeles profft utseende engelskmann med hjelm kom opp mot oss med en gruppe turister. Vi spurte hvor vi kom hvis vi dro ned i retning sporene. Han kunne fortelle at man kom til Morzine i Frankrike og at turen ville ta et par timers tid. Det holdt for oss og vi satte utfor.

Det ble hardt for aa si det mildt. Det vi trodde var pudder viste seg aa vaere utelukkende skare. Vi badet oss nedover men kom da ned paa et vis. Her hadde det vaert helt fantastisk om sneen hadde vaert bedre. Da vi kom til bunns, maate vi ut pa 5km fristil dobbeldans i langerennsloypen som gikk mot Morzine. Vi hadde naa kommet frem til kartblad 12 og gikk i gang med videre utforskning av systemet. Det var heiser og loyper saa langt oyet kunne se. Klokken var 12 og vi maatte planlegge hjemturen, en overnatting i frankrike fristet ikke. Travserte oss gjennom systemet med mye bra bakker og raatne heiser. Gode sneforhold. Spiste en enkel lunch i Morzine for vi forsatte mot Avoriaz. Der saa vi et par sorte loyper med masse kuler som maatte testes.

Sa dro vi tilbake mot Sveits og fikk med oss litt avstikkere hit og dit. Det viste seg at vi faktisk hadde kjort en hel dag uten aa ta samme heisen to ganger. Et bra system, men litt for faa hoye topper.

Naa tilbake i Verbier for en kort afterski, idag rakk vi nok en gang ikke happy hour, men det kan vi leve med.

Efter utallige SMS'er og kommentarer fra hoyeste hold fikk Tor Erik endelig kjopt seg en hjelm med riktig farve og storrelse.

Og dette er til deg Bodil fra Tor Erik:
Dette var kanskje litt teknisk og kjedelig for deg. Haaper det gaar bra der hjemme og at logistikken ikke bryter sammen. Grevlingene oppforer seg eksemplarisk? Vi har det veldig bra, lever kanskje i vaar egen verden, men det er jo gutteferie. Er glad i deg, kyss og klem. Skal hilse fra Oystein.

I morgen er siste skidag i Verbier, mere folger. En spesiell takk til Herleiv.