lørdag, oktober 15, 2005

Chassagne Montrachet

Vi var ikke akkurat utsultet da vi ankom Le Chassagne selv om klokken var nærmere ni. Chassagne er litt mindre enn sin nabolandsby Pulligny, men en ikke desto mindre hyggelig liten landsby. Vi ankom pr. drosje slik at alle skulle få anledning til å nyte den gode vinen.

Vi startet selvsagt med en lokal vin, det kommer man jo ikke utenom. Dog intet problem akkurat her. Først ut var en ”enkel” vin fra Joseph Drouhin (2000) som var typeriktig og fikk opp stemningen. Denne fikk følge av litt amuse bouches fra havet - en lakserullade, litt rå tunfisk og en grillet reke. Videre, en grønnsaksblanding med trompetsopp, eple og risker, en steinsoppsuppe og hummer med byggryn.

Forretten var variert rundt bordet. Noen spiste østers med kremet saus og vårløk, andre 5 typer fois gras. Selv falt jeg ned på en langoustine med steinsopp og kålerabipuré som var meget god. Til denne hadde vi godt opp et par hakk og frakk en Grand Crus Criots Batard Montrachet 2003. Litt fordi vi hadde stoppet opp en stund tidligere denne dagen akkurat ved denne vinmarken, særlig Torkel var grepet av denne marken. Den skulle vise seg og være hyperelegant, syresterk, med duft eple, mineraler og aromatisk sopp. Godt følge til maten, dog var det selvsagt alt for lite av den.

Hovedretten for majoriteten var ”due burger”. En slags komposisjon med duebryst, lår, potetgitter, innmat og fois gras. Cappelen valgte en slags surf’n turf variant med hummer, sort pasta og kalv. Duen var ok, om ikke fantastisk, men vinen den fikk følge av, en Volnay, 1er cru Fremilly fra Comte Armand /2000) var fantastisk. Terroir. Terroir. Terroir.

Efter dette fulgte selvsagt den sedvanlig ostevogn og desset. Selv valgte jeg bakt ananas med vanilje og rom. Vi fikk så en ekstra dessert med sjokolade cappuchino, fiken med sabayonne, krokan med vanlijesaus og whisky.

Generelt kan det sies at serrvicen her nok var litt overveldet av alle gjestene, mens kokken gjorde en god innsats. Kan absolutt anbefales reisende med god tid.

Vel hjemme i Mersault forsøkte vi å finne en åpen bar, noe som viste seg å være kav umulig, selv efter flere kilometers vandring rundt byen. Noen la seg tidlig mens andre ble sittende med blogging, musikk, fyr på peisen og en drink eller to.