Halvorsen ankommer Burgund

Dagen begynte tidlig, våknet en halv time før jeg sto opp, klokken kan vel ha vært rundt halv fire. Morten hadde av for meg uforstålige grunner bestilt en papirbillett og den var intet sted at finne. Var derfor nødt til å dra til flyplassen temmelig tidlig. Efter rundt en halv time ned manuell prossessering og utfylling av et par hundre skjemaer kunne damen i Air France skranken endelig komme opp med en duplikatbillett. Kostet meg fem hundre kroner. Dårlig start.

Vi landet litt forsinket og var en anelse stresset med tanke på å rekke lunsjen hos Marc Menau i St. Pere utenfor Vezeley. Da vi var vel ute av terminalen og på vei sydover, mistet vi litt oversikten på de alltid ikke godt skiltede motorveiene og kom galt avsted, veldig galt sted (min feil). Vi ble stående bomstille i kø i over en time førr vi fikk svingt av og kom oss på rett vei igjen.

Ankom Marc Meneau’s L'Esperance en halv time forsinket efter å ha presset vår ford Transit til bristepunktet. Meget bra kjørt av vår mann med busslappen, ProØyvind.

Vi startet med en blanc de blanc champagne fra Pierre Moncuit 1995, vinøs og frisk, et meget godt kjøp. Siden vi var på en trestjerners restaurant, ble det naturligvis den store menyen. Amuse Bouche eller Amusettes som de kaldte det var en slags sandwhich med gåselever og melon servert på en sort sten, passende skulle det vise seg, siden det var en temmelig flat og uinspirerende affære. I tillegg ble det servert et knippe friterte grønnaker, en slags ”fritto misto” som var en slapp affære, her hadde ganske sikkert kjøkkenet vært late og frittert på ny noe som hadde vært frittert tidligere. Milde himmel.

Vi, eller det vil si undertegnede, hadde bestemt oss for at det iallefall ikke skulle stå på vinene under denne lunsjen. Det skulle det heller ikke gjøre. Vi fortsatte med en Chablis fra Raveneau, en grand cru Valmur 99. Som alltid med Ravenau en masse duft av honning og kraftig aromaer, men alle var ikke like begeistret, han leverer vel kanskje viner som er litt mer falmet og ikke fullt så elegante som tidligere på nitti og åttitallet hvor han var den ubestritte ener i Chablis. Den første retten var en bolle med hummer i aspic med broccolikrem som nok en gang var temmelig intetsigene. Helt greit, ikke noe mer. Mye teknikk og lite smak. Forsatte videre med østers med blomkålpure og stekte blomster, orginalt; samt et shotglass med appelsin, gresskarsuppe og rom. Den neste retten var meget interessant, varm rå eggeplomme i et ”skall” laget av marengs som lå i en meget rå og spiss saus av grønn paprika. Enkelte hadde problemer med denne retten men for meg ble den et høydepunkt. Vi fikk så en rett med gåselever med puy linser og stangselleri som var mektig men temmelig bra.

Vi gikk så over til en Pulligny Montrachet fra Domaine Leflaive, Clavoillon 2001. Til denne fikk vi stekt gjørs med ferske erter,finhakket fenikkel og rabarbra som fikk følge av en saus på laubær. For meg var denne retten sammen med vinen definitivt dagens høydepunkt. Andre synes av en eller annen grunn at det ble litt flatt og pregløst

Vi hadde fått en Nuits St. Georges fra Christophe Perrot-Minot, premier crus, Richenone til bresse kyllingen som var dagens ”hovedrett”. Kyllingen kom med potetravioli fylt med urter, helt grei rett uten at det var fryktelig imponerende. Efter kyllingen kom en appendix av en rett, det var en skål med stekte kantareller, popcorn og maiskrem, høres kanskje litt underlig ut, men det var faktisk meget bra.

Ostevognen inneholdt kun to oster, begge meget store. De var jo i og for seg bra, men vi hadde vel foretrukket et litt bredere utvalg. På siden ble det servert syltet kumquat, melonkuler og valnøtter

Til dessert ble det satt ut skåler med kandiserte bær av ymse typer, marengs og en slags konfekt som kunne minne om petit fours men som ikke helt var det.

Desserten proper besto av en rekke små ting på en stor tallerken. Bjørnebær på kjeks, rognebær og ferskekomott, kakao mousse i sukkerskål, marshmallows med erteblomst, en rød bærshot og hibiscous sorbet. Alt i alt en del spennede idéer eller konsepter om man vil, men ingenting som det blir skrevet om i historiebøkene.

Efter lunsjen tok guttene (minus sjåføren Lars V) seg en digestiv på terrassen. Selv drakk jeg en armagnac fra 1965 som var meget tifredstillende

For å oppsummere. Jo det var jo en del som var bra her, men ingenting, rent sett bort i fra den overlegne mine og arroganse som ble utvist av enkelte i serværingsstaben og den litt falmede opulente atmosfæren som satt i veggene, ingenting som skulle tilsi at dette stedet skulle ha 3 stjerner. Min dom er at de burde hatt 1, om ikke det var for prisen som var latterlig høy. Ovenfornevnte meny kostet 185 Euro pr hodee og da blir totalen fort høy, iallefall med de vinvalg vi hadde gjort.

Efter en provianteringstur innom Saulieu, hvor vi passerte stedet til Bernard Loiseau (eller enken da, han skjøt seg jo med hagle her for noen år siden; vi skal ikke se bort fra at flere i hans bransje kan komme til å følge ham), strøk vi sydover mot destinasjonen -alle bortsett fra sjåfør og kartleser lå i koma. Vi ankom Mersault ca 19:30.

Vi hadde leid oss to leiligheter i ett hus i utkanten av Mersault, Le Clos d’Isan d’Or, som vi hadde funnet på internett, det var rimelig og vi var litt skeptiske til standarden. Det hadde vi ingen grunn til å være, det viste seg å være overraskende bra. Fin utsikt, høyt under taket, utendørs svømmebasseng og badstue. Stedet besto av tre enheter hvor vi leide de to minste på hver sin ende av huset. I midten bodde et par fra Zug, Sveits som ikke ønsket, eller fikk, noen oppmerksomhet.

Vi avsluttet aftenen i leiligheten med vin, ost, paté og diverse skinker før vi køyet relativt tidelig.