Rally, regn og Robertos

Regnvaeret laa tungt i luften idag. Efter en heller semmer frokost (a la hotellene til Stordalen, med prossesert ost, spam og stoerknet eggestand (aka eggeroere, ha!), la vi ut mot vest paa var lille oey.

Middag igaar ble inntatt paa den lokale hotellskolen og var en hoeydaere saa langt.Meget rimelig og velsmakende mat i et gammelt hotell som var den amerikanske konsulens bolig paa 1800 tallet. Anbefales.

Regnet lettet litt da vi kom helt vest og et dramatisk landskap aapnet seg. Atlanterhavet i full vigoer, med markante klippeformasjoner. Utover vinden og boelgene og atter en og annen rautende bovin skapning, var det stille, ingen turister eller de lokale kortbente var aa se.

Vi tok en umerket grusvei helt i vest og fikk oppleve en dramatisk biltur, mer som et rally paa svaert bratte grusveier, naa med tiltagende regn. Vi fortsatte opp til topppen av rigdgen rundt de vanligvis pittoreske sjoene rundt sete seidas (sp), uten aa se en puck. Men dramatisk rally var det, og regnet antok Bangladeshiske dimensjoner. Vannet fosset ned og grusveiene var en utfordring. Den dramatiske kjoereturnen oppveiet tildels den manglende utsikten. Vi krysset over toppen rundt 837 moh, og kjoerte nedover i kapp med de veldige vannmassene. Dette maa vaere dramatisk selv her.

Lunsj ble inntatt paa en lokal restaurant nede ved havnen, O Robertos, som viste seg aa vaere udmerket. Sverdfisk og snitzler. Udmerket, annbefales paa det sterkeste gitt nuvaerende kalibrering.

Besoek paa et tysk skoleskip a la Christian Radich som hadde aapnet doerene i anledning sin visitt. Artig.

Mer regn, lyn og torden og lat eftermiddag med boeker paa hotellet.

Udmerket middag paa samme sted som til lunsj, O Roberto.

Tidlig kveld, imorgen, Lisboa for annen gang.