Le table de Robuchon

Efter lunsj gikk turen til Hotel du Crillon som viste seg å fungere ypperlig som internett café. Var vel egentlig ikke veldig sulten på dette tidspunkt men siden mitt neste tog ikke gikk videre før 23:05, bestemte jeg meg for en lett middag hos Joel Robuchon. Egentlig hadde jeg tenkt meg på hans restaurant Ateliér de Robuchon (*), men grunnet utsendelse av addresser fra mitt sekretariat, havnet jeg på alternativet (**). Joel ga seg egentlig med restaurantdrift for 12 år siden da han stengte sin legendariske restaurant Jamin. Han var på topp og ble utnevnt til Chef de Millenium. I de siste årene har han kommet tilbake med en skog av restauranter verden over som alle bærer hans navn. Ifølge noen oversikter besitter han flest Michelin stjerner i verden.

Le Table de Robuchon viser tydlig at konseptet er temmelig utvannet. Jeg spiste et knippe halve porsjoner for å danne meg et bilde av kvaliteten. En perfekt gaspacho servert med et stykke grillet landbrød med rå grønnsaker i skiver (en strålende idé forøvrig) ble fulgt av en meget god rett med rå tunfisk med en kule gjetostkrem og røket auerginepurée. Så langt bra, men 2 stjerner, vel, litt for enkle retter til å vurderes dithen. Ferskvannskreps med erter og bisque imponerte ikke. Krepsen var viskelæraktig og bisquen var lunken og rett og slett ikke særlig god. Brissel med kål som så fulgte var oversaltet og uspennende og lignet lite på det den burde være (jeg har jo lest kokeboken til R.). Den berømte potetmosen som fulgte brisselen holdt kroppstemperatur. Skuffende.

Den store R. Var selvsagt ikke å se. At Michelin mener dette stedet fortjener 2 stjerner er helt uforståelig. Ingen grunn til å spise her.