Picasso

Idag våknet jeg litt efter skjema, muligens fordi det var overskyet eller kanskje fordi det ble litt sent igår. Uansett, det relativt nyåpnede Picasso museét i Malaga åpenbarte seg på et underlig vis som dagens utfluktsmål. Jeg dro hastig av sted og valgte svinge inn på motorveien, ikke fordi det nødvendig vis sparer så meget tid, men det er befriende og kjøre fort på en vei uten biler, til avveksling fra den hæyst overtraffikerte N-340. At det ikke er så mange biler på denne veien kan kanskje ha noe med prisen som forlanges å gjøre. Tyve kilometer med motorvei koster i overkant av 3 euro – som er turistpris, om vinteren det halve.

Nuvel, jeg hastet som sagt av sted og så var det full stopp i utkanten av Malaga. Kø. Bom stille. Det viste seg å være noen som hadde kollidert, og uten at 3 bilene så skadet ut på noe vis, hadde de bestemt seg for å bli stående i hurtigfeltet, muligens fordi de var uenige og ventet på øvrigheten. Det skulle vise seg å ikke bli dagens siste kø.

Vel, inne i Marbella, parkerte jeg under Alcazaba, byens borg og severdighet numero uno. Den er definitivt verdt et besøk, men var ikke dagens mål – og er dessuten allerede utforsket for mitt vedkommende. I gamlebyen, i gatene nedenfor ligger Picasso museét. Nå skal det sies at jeg har forsøkt meg på dette tidligere, men det har alltid vært stengt grunnet oppussing. I flere år var det stengt. Ting tar ofte tid her nede. I det jeg nærmer meg inngangen til bygningen, en kvadratisk palazzo lignende affære i sandsten, ser jeg køen som slanger seg utenfor.

Her står jeg så i ca. 30 minutter mens vakten, som seg hør og bør er utstyrt med ørepropp, batong, håndjern og pistol, slipper inn små grupper som tilsynelatende er halvparten så store som de på vei ut. Da begynner det selvsagt å regne. Her - hvor det så og si aldri regner sommerstid, begynner det å regne akkurat da jeg tilslutter meg køens bakre del. Innenfor, møtes jeg så av en ny kø administrert av nok en væpnet vakt, alle vesker gjennomlyses av en tredje, og er de store nok, må man legge dem fra seg. Så løser man billett. Jeg velger å se kun den permanente utstillingen og ikke den kontemporære da jeg ikke har ubegrenset med tid før lunch. Ny vakt sjekker så billetten og man slipper inn i bygningens kjerne, åpen i midten og med diverse glassdører som skjuler tusenvis av Picassos arbeider. I hvert rom er det nye vakter som ser ut til å følge svært nøye med. Det ser ut til at man her vektlegger sikkerhet noe høyere enn på et ikke navngitt muséum å Tøyen.

Utstillingen imponerte og inkluderte mange av kunstnerens faser, her er tegninger, trykk, store malerier i det fleste av hans epoker, samt en eget rom med keramikk. At Hr. Picasso var genial har man jo fått med seg tidligere, men det er fort gjort å glemme hvor genial han faktisk var. Definitivt verdt et besøk.

Som sedvanelig, hadde jeg på forhånd avklart byens lunch alternativer. Og jeg måtte jo forsøke den av michelin stjernebekledde Café de Paris, som ifølge guiden skal være svært så kreativ. Det ville jo være artig å se hvorledes den sto seg mot egnens andre etablissementer i samme klasse. Jeg skal ikke gå i detaljer her, da får man heller sjekke www.vzcz.com. Konklusjonen var dog at, ok den holdt et bra nivå, men ligger nok et par hakk under El lago og Tragabuches. Kelnersken var dog sjarmerende, selv om hun kun kom opp med El Cortes Ingles som stedet man kunne finne mortere. Kanskje må jeg reise til Antequera?

Tur på stranden, som var temmelig forlatt i gråværet selv om det var 27 grader. Klarte heller ikke i dag å gå til venstre, imorgen kanskje.

Har i skrivende stund ennå ikke rukket å bli sulten, men jeg kan jo alltids lage noe enkelt om matlysten skulle melde seg.