Alfabetsalat

Idag gjorde jeg et tappert forsøk på å shoppe litt. Målet var først og fremst en overgangsplugg som gjorde det mulig for meg å koble IPoden til TV’en uten å måtte benytte samme kobling som satelitttuneren. Den fant jeg fort. Iøvrigt bestod fangsten av to plastbokser til innfrysning av kraft, et rivjern for sitronzest, et par CD’er, en boks med fleur de sel og seks tørkeruller. Alle mine forsøk på å lokalisere klær falt i grus. Jeg må nok i ilden igjen.

Spiste sen lunsj hos Antonio, som stadig var like lykkelig over sin laks og som nok en gang nektet å motta betaling. Stadig nye tapas, stadig like bra. Noen burde lage en kokebok med retter fra dette stedet.

Dro hjem og leste ferdig fyrsten i solen på terrassen med en Absint i den grønne time. Laget en salat i god middelshavsdiettstil. Alfabetsalat må vite. Filetere tomater, paprika, løk, agurk, oliven, tunfisk, hardkokte egg, persille, og sist men ikke minst et par tusen pastabokstaver. Alt tosset i endressing laget på prima olivenolje, sitron, honning, salt, pepper og sherryeddik. Meget bra.

Tidens beskaffenhet ligger bak lykkens skiftninger. Et styre som vet å legge bånd på seg og som viser stort tålmod, vil ha fremgang og æres for dette, dersom tidene og de ting som styrer verden gjør et slikt styre mulig. Men slår tidene og tingene om, vil et slikt styre gå til grunne, fordi det ikke vet å omstille seg. Den mann finnes ikke som er så innsiktsfull, at han vet å tilpasse seg dette, for det er med den største møye man avviker fra sin egen natur, og ingen vet å forlate den vei som har brakt så meget fremgang. Den måteholdne vil aldri, selv ikke når tidene forlanger det, kunne bli uvøren, og deri ligger hans undergang. Hadde man kunne endre sin natur i takt med tidens beskaffenhet, ville forsynet alltid stått en bi.
Machiavelli, Fyrsten, Kapittel XXV, Avsnitt 6