Arzak

Mine kumpaner i San S., Herr og Fru V. ankom per fly noen timer efter meg. Vi vandret oss gjennom byen til vi var sultne nok og ankom nestoren blandt baskerlands trestjernere, Arzak,  litt før to. Både Herr V og undertegnede hadde vært her før, for hhv. 22 og 7 år siden. Vi var vel middels til moderat imponert forrige gang, så vi må jo sies å ha ankommet med en viss skepsis.

Møtet i lobbyen gav inttrykk av rot og forvirring, de vimset omkring en stund før vi endelig ble vist til bordet og Hr. V, la oss kalle ham Grumulf for anledningen, likte signalene svært dårlig. Vi ble vist opp til et bord i 2.etasje, intet godt tegn, har man hele tre stjerner bør man nøye seg med én etasje.

Siden vi skulle spise hos hans noe yngre rival, Martin Berasategui, senere på kvelden, lå det i kortene at vi måtte begrense matinntaket på et av stedene. Vi skjønte fort at det måtte bli her. Det skulle imidlertid vise seg å by på problemer. Som på de fleste steder av denne type, har de er en ”tasting menu” som viser frem det beste man har å by på. Vi gikk imidlertid for a la carte og bestilte forrett, hovedrett og dessert.

Vår kelner forsøkte med litt keitete og uforståelig humor å endre denne beslutning og vendte seg mot Grumulf. Denne  var selvsagt helt ubøyelig og vår kelner lusket inn i krokene. Efter en stund kom gamle Arzak ut, og mente at man heller burde spise en meny for at opplevelsen skulle bli perfekt. En særdeles pinlig taushet lå over bordet og jeg tippet for meg selv at det nå var ganske stor sannsynlighet for at vi var i ferd med å reise oss. Ingen av oss hadde noengang opplevet noe slikt. Skulle det ikke være mulig å bestille fra en meny uten dette sirkus? Åpenbart ikke. Grumulf rikket seg ikke og Arzak og hans kelner trakk seg såret tilbake.

Maten som fulgte var helt grei, et par av rettene kan vel sies å ha holdt 2 stjerners nivå, resten kanskje 1 , dessertene var totalt uinspirerende og fortjente ingen. Gamle Arzak dukket opp mellom hver rett for å se om vi ikke hadde endret mening. Det hadde vi ikke. Vi var ferdige med konfrontasjonene for idag og synes egentlig bare synd på fyren.

Man kan si at dette stedet definitivt har sin storhet i bakspeilet. Ingen grunn til å dra hit for fremtiden.

Vår beslutning om å unngå menyen var en svært god beslutning.