London calling

Litt tidligere denne uken ble jeg kontaktet av Hr. Været, reisende i pensjonsforvaltning, og spurt om det kunne være av interesse med en tur til London. Vi har i noen tid snakket om nettopp dette, men det har aldri passet seg slik at vi fikk anledning til en reise.

Vel denne gangen passet det. Vi dro av sted med 07:50 flyet og ankom London Hethrow litt over 09:00. Jeg hadde gjort et spedt forsøk på å bestille lunsj hos Heston Blumenthal på the Fat Duck i Bray upon Thames, uten særlige konstruktive tilbakemeldinger. Tore derimot, hadde brukt sin ikke ubetydlige standing hos consiergien hos 11 Cadogan Gardens (i nærheten av Sloane Square) til å få anbragt et bord.

Efter litt fomling om hvorledes vi lettest skulle anbringe oss til Bray, ble det besluttet å ta Taxi, eneste buss var nettopp avmarsjert og det var en time til neste. Vi ankom Bray rundt 10:00 og hadde all verdens tid til å besiktige den lille landsbyen. Vi konstaterte raskt at det ikke fantes nevneverdige severdigheter eller steder vi kunne anbringe våre legemer de neste timer, og la således ut på ekpedisjon i egnen.

Vi fulgte den såkalte ”Green route”, som er en scenisk rute langs thamsen i landlige omgivelser, dette efter å først ha besiktiget The Waterside Inn, den andre 3 stjerners restauranten i landsbyen, og mimret litt om gamle dager, guttene var her en gang i 1993. Vi kunne konstatere at lysthuset nede ved vannspeilet var inntakt (hvor vi den gang forærte en meget ekskusiv Calvados), men stedet var stengt for redekorering frem til 3. februar.

Den grønne ruten var fin, men kanskje ikke helt egnet for våre sko. Likefullt gikk vi en 7-8 km og kom tilbake til landsbyen i håp om å finne et sted vi kunne anbringe våre legemer. Akk, det var ikke mulig. Alt var stengt frem til 12. Vi tyvlyttet på messen i den vakre kirken, leste den lokale oppslagstavlen hvor vi fikk vite at Bray hadde vunnet den nasjonale landsbyblomsterfestivalen eller ”words to that effect”, og eller kommet halvveis til Monkey Island hvor en halvtomset Lord efter sigende skulle fremvise en utstilling av apemalerier. Da klokken efterhvert nærmet seg 12, snudde vi klokelig rett før apene skulle tre frem og nådde akkurat frem til restauranten klokken 12. Underveis hadde vi konstatert at Bray er meget bra bestykket på restaurantfronten. I tillegg til Fat Duck og Waterside, hver med 3 stjerner, er det et par gastropupber (den ene en slags avlegger av FD) og en kinarestaurant (Oriental ??) som så lovende ut.

Vi ankom restauranten rundt 12:00, som noen av de første gjester. Ganske raskt fikk vi bestemt oss for et glass champagne og tasting menu med tilhørende vin. Jeg fikk høre fra Tore, som var her 3 ganger ifjor, at vinlisten er ekstensiv, men den passer kanskje bedre når man har med seg megler. Vinmenyen er tilpasset hver enkelt rett, og skulle efterhvert vise seg å være et meget fornuftig valg.

Maten var selvfølgelig helt fabelaktig, for mer detaljer se her