Marrokansk festmåltid
Efter den litt semre lunsjen dro vi gjennom medinaen med en guide fra hotellet, som nærmest ble prakket på oss, det skulle vise seg å bli en heller traurig affære. Han var åpenbart gjennomkorrumpert og skulle ha oss med til sine kompiser innen skinn og teppehandel, selv om vi på forhånd hadde forklart at vår interesse var å SE byen ikke handle i den. Temmelig mislykket, i tillegg til en lurendreier av en guide, var hele Medinaen stengt på grunn av helligdag, og dermed temmelig livløs, vi forsøker igjen på egen hånd imorgen.
Etter å ha trasket gjennom den gjørmete medinaen var det fint se igjen hotellets fasiliteter, kontrasten er åprnbar. Efter en dusj og litt avslapning, var det på tide med en tur i baren. Den var stor og kolonial i stilen, en middelmådig østeuropeisk syngedame med heller slette sangkvaliteter sang Amerikanske svisker a la Sinatra, akkompagnert av en litt bedre pianodame.
Efter en stund i baren, gikk vi for å spise i hotellets Marokkanske restaurant. Flott utsmykket, med geometriske mønstre alle vegne, treutskjæringer og høyt under taket, gode soafaer og lave bord. Vi ble møtt av et tradisjonellt marrokansk orkester, som satt og klimpret, trommet og musiserte. De ble anført av en meget dyktig sangerske. Dette i sterk kontrast til barmuzaken. Vi bestilte et knippe marrokanske salater, en slags Meze, som besto av åtte forskjellige småretter. Alt fra gulerøtter i cumin, paprikasalat, kalvelever, auberginesalat, til en slags kyllingkompott. Nye spennede smaker, og vi ble innsatt i marokkansk krydring. Hovedretten var en hel skulder av lam som var stekt hel over åpen flamme over lang tid. Denne ble profesjonellt utbenet og servert av vår serviceinstillte kelner. Denne ble servert enkelt kun med spisskummin og salt. Meget bra. Til maten drakk vi en Marrokansk vin, en Cabernet Medaillon, som var overraskende god. Efter en adkvat kaffe, tok vi en ny drink i baren, som på det tidspunkt var full av lokale ditto fulle foretningsmenn. Vi vurderte nattklubben, som skulle være midtpunktet i byens uteliv, men droppet det da vi fant ut at den ikke åpnet før midanatt.
Etter å ha trasket gjennom den gjørmete medinaen var det fint se igjen hotellets fasiliteter, kontrasten er åprnbar. Efter en dusj og litt avslapning, var det på tide med en tur i baren. Den var stor og kolonial i stilen, en middelmådig østeuropeisk syngedame med heller slette sangkvaliteter sang Amerikanske svisker a la Sinatra, akkompagnert av en litt bedre pianodame.
Efter en stund i baren, gikk vi for å spise i hotellets Marokkanske restaurant. Flott utsmykket, med geometriske mønstre alle vegne, treutskjæringer og høyt under taket, gode soafaer og lave bord. Vi ble møtt av et tradisjonellt marrokansk orkester, som satt og klimpret, trommet og musiserte. De ble anført av en meget dyktig sangerske. Dette i sterk kontrast til barmuzaken. Vi bestilte et knippe marrokanske salater, en slags Meze, som besto av åtte forskjellige småretter. Alt fra gulerøtter i cumin, paprikasalat, kalvelever, auberginesalat, til en slags kyllingkompott. Nye spennede smaker, og vi ble innsatt i marokkansk krydring. Hovedretten var en hel skulder av lam som var stekt hel over åpen flamme over lang tid. Denne ble profesjonellt utbenet og servert av vår serviceinstillte kelner. Denne ble servert enkelt kun med spisskummin og salt. Meget bra. Til maten drakk vi en Marrokansk vin, en Cabernet Medaillon, som var overraskende god. Efter en adkvat kaffe, tok vi en ny drink i baren, som på det tidspunkt var full av lokale ditto fulle foretningsmenn. Vi vurderte nattklubben, som skulle være midtpunktet i byens uteliv, men droppet det da vi fant ut at den ikke åpnet før midanatt.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home