Vekkes brått

Lars og undertegnede la slagplanen for morgendagen over en drink. Da jeg forlot ham, glemte jeg i farten min Qtek (telefon), men tenkte ikke så meget derover.

Klokken 06:30 bråvåknet jeg at noen sto og banket på hotelromsdøren. Efter å ha gnidd søvnen ut av øynene skjønte jeg hvem det var. Utenfor sto en meget irritabel og lett antrukket trønder med min Qtek pipende i hånden. Alarmen hadde jeg jo helt glemt. Når Qteken var overlevert kom den fornærmede på at han hadde låst seg ute fra rommet. Det ble et svare leven med å få resepsjonen opp, men det løste seg jo på ett vis. Har en anelse om at Lars vil være lettere irritert til frokost idag.

Efter frokost dro vi rett til flyplassen. Vår hotelvertinne er meget skeptisk til reisen, hun mener det beste vil være å fly til Tanger, meen det vil vi jo ikke. Hun gestikulerer med hendene, tar dem til seg og sier "Morroccans are not like me". Nei, det er de nok ikke, men det tror jeg vi kan leve godt med.

På tide og kaste seg ut i det ukjente.