Zermatt

Fredag/Loerdag

Zermatt er en by uten biltrafikk (vel iallefall av den ikkeelektriske sorten) og vi parkerte bilen i Täsch (sp) nedenfor og pakket alt vaart pikkpakk paa en tralle og tok toget opp til byen. Vi ble moett ved ankomst av en liten elbil fra hotellet og efter transporten fikk vi pakket ut og sjekket inn.

Efter nullstilling og en rask dusj gikk vi ut for aa finne litt mat, vi fant et passende sted anbefalt av lokale krefter. Vi maatte dog vente en halv time paa bord. Den benyttet vi til et par oel (og jägermeister) paa en livelig utendoersbar. Lokale kviger med dalgener forsoekte aa hijacke oss, men vi unslapp. Vel tilbake paa restauranten var det god mat, og store mengder vin. Vaar apprentice er ikke den store vindranker saa det ble rikelig paa PT og self.

Vi befordret oss tilbake til kjelleretasjen paa tidligere nevnte bar hvor det var svaert saa livelig. Vi tok et par drinker to many og havnet til sist temmelig utslaate paa hotellet.

Neste morgen var vi tidlig oppe, dog maa det nevnes at undertegnede hadde en litt trang start efter gaarsdagens bravader.

Vi hadde til vaar store begeistring sett vaeret i hoyden var meget lovende. I byen var deet graat og snefall. I hoyden sol og blaa himmel. Vi fikk en rekke fine pudderturer. Kan det bli bedre, Matterhorn i bakgrunnen, sol og et hav av pudder. Vi dro til toppen og tok heisen opp til utsiktspunktet, som ligger 3889 meter over havet, det hoyeste punkt man kommer med skiheis i Europa. Fantastisk utsikt.

I loepet av dagen hadde vi sett oss ut et drag som innebar klatring, men gamlisene var litt skeptiske. Klokken var tre og vi hadde tatt siste tur opp, og da sto det krystallklart at vi hadde nok en tur aa gjoere. Anfort av the apprentice, som var meget ivrig, telemarkkjoerer som han er, dro vi ut til siden paa toppen, og klatret et kvarters tid oppover. En av grunnene til at vi tidligere hadde vaert skeptiske, var den totale mangelen paa spor over skavlen vi hadde sett oss ut. Naa var de her, og det var bare og la det staa til. Det var helt f a n t a s t i s k, dypt pudder, sol og lange drag. Vi kjorte videre ned langs foten av Matterhorn og endte opp i bunnen av heisene som hadde bragt oss opp. En utrolig tur. Efter dette var det en liten nedtur aa transportere seg til bunns, men det gikk fort unna. Klokken var over fem foer vi fikk dratt fra hotellet.

I eftertid fulgte en radig kjoeretur til Verbier hvor undertegnede slo Michelins anslaatte tid med god margin. Vi spiste paa hotellet, Au Vieux Verbier, og er i skrivende stund paa verdens beste afterskipub, Pub Mont Fort. PT har naa bikket og forlatt oss, vi tar vel en runde til foer Tomas skal plasseres paa Farm Club eller lignende, for meg er det snart paa tide aa lade batteriene til imorgen.