Blogferie

Det har jo vært tildels sparsomt med oppdateringer her i det siste. Igrunnen én enkel forklaring på det. Det har skjedd så lite at jeg ikke har hatt tid og anledning til å kommunisere. Lite, kan nok jeg si, men du sier kanskje at ”da burde du jo hatt all verdens tid til å blogge”. Sant nok, men det kan røyne på når man har lite å foreta seg.

Dog har jeg jo ikke sovet hele tiden. I forrige uke var jeg en tur i Ronda med mine venner fra Estepona. Jeg møtte opp der nede i 12 tiden, noe forsinket, og vi tok veien via Caceres og Gauchin. En omvei i tid muligens men ikke i distanse og naturopplevelse. Veien snirkler seg opp og ned dalsider og ”fjell” overganger, hvitmalte landsbyer og overveldende landskap. Det var sterke tendenser til veiarbeid alle vegne, det var asfalt å legge, murer som skulle opp, ikke i betong som man ville anta var billig og greit, om enn ikke billedskjønt, men sten for sten. Og alle veiarbeidskryss var bemannet av skiltholdere. Formodentlig fordi de er billigere enn trafikklys. Man venter en stund, så snur de skiltet og man kan kjøre videre.

Vi ankom Ronda i stekende hete, godt over 30 grader. Hotellet vi hadde booket skulle være bestykket med svømmebasseng, Reina Victoria var dog ikke helt som reklamert. Svømmebassenget hadde sett sine beste dager og var stengt, det så ut som et forlatt kloakkanlegg, brunt vann halveis opp i bassenget. Vi, det vil si undertegnede og barnas far Bård, strøk raskt igjennom alle byens museér og severdigheter. Hans mor og kone shoppet. Vi besøkte det indre av den klassiske broen, den gamle tyrefekterarena hvor Bårds sønn Bendik(4) agerte okse, bandittmuseét, hvor samme fikk en muskedunder med ingraverte initialer til stor skrekk for omgivelsene. Gamleby, en drink som tok alt for lang tid å servere, og en lang travers tilbake til hotellet. Det tar litt tid med to smårollinger på slep.

Efter at barnene var vel plassert i bestemors varetekt dro vi ned for å spise på byens, og regionens første 1 stjerners restaurant,Tragabuches. Jeg har jo vært der en del ganger tidligere, men det begynner å bli en stund siden sist. Vi bestillte meny, ørten forskjellige mini appetizers, fire ”tapas”, fisk, kjøtt og et par desserter. Stort sett bra, dog var kjøttretten, en due, ikke helt vellykket. Jeg fikk endelig bestilt et glass av fino, type ”en rama” som er noe for seg selv. Må gjøre litt r&d for å fastslå akkurat hva de gjør med den for at den skal bli beæret med denne meget eksklusive tittet. Meget god iallefall.

Dagen efter var det like varmt og vi strøk ned mot kysten samme vei som vi hadde kommet, det var egentlig meningen at vi skulle ta hovedveien ned til kysten og San Pedro de Alcantara, men en underbevist tanke fikk meg til å ta feil av veien og vi tok samme vei tilbake.

Et par dager ingenting. Frokost. Handling. Strand. Svømmetur. Dusj. Avis. Drink på terrassen med en god bok. Mis en place på terrassekjøkkenet. Internet. Kveldsnytt. Repeat.

Matforgiftning. En dag i koma med dramatisk men likevel sterkt lettende endelikt.
Hentet mine gode venner Bodil og Tor Erik på flyplassen fredag. Det er antydning til kaos på terminalen på grunn av ekstensiv utbygging, viktig å være tålmodig i sin tilnærming til denne stadig mer høyfrekvente landingsplass. Pakket ut. Bodil særlig fornøyd med omgivelsene. Vi forsøkte en tapas lunsj hos Antonio som overraskende var stengt på en fredag (forklaringen ble først tilkjennegitt meg idag), og endte opp i en av Marbellas mange forlokkende turistfeller. Bad value for money. Middag på El Lago, stadig bra, men jeg var fremdeles ikke helt i form efter matforgiftningen og ikke sulten. Pirket i maten.

Lørdag dro vi på markedet, handlet kamskjell, pargo, grønne og mindre grønne tilbehør. Da gjestene var vel plassert på stranden dro jeg hjem for å pakke ut varene. Tilbake til stranden med vanlig rutine. Tor Erik kjørte meg hjem for å muligjøre matforberedelser. De ringte i åttetiden og formidlet at det var shoppingaktiviteter på gang. Fileterte og laget mis en place til den store gullmedalje. Mat: Salat (ruccula, olivenstørrelsetomater, reddik, vinagrette. Pargofilet med artisjokker, safranløk, tomater. Tomatisert maurisk kalvegryte. Jordbær. Drikke: Gjestenes medbragte champagne, Chivite Collection 125 (Spanias beste hvitvin), og en meget god spansk rødvin. Cava til jordbærene. Jeg fikk inlemmet gjestene i internettjenesten, pandora.com, som lar deg definere egne kanaler for musikk gjennom å oppgi en artist. Så spilles musikk som ”ligner”. Kan veiledes underveis ved å si hva man ikke liker. I eftertid er det enkelte kanaler, til dømes Robbie Wiliams som til fordel kan forkomme. Det ble sent.

Søndag. Shopping galore i Puerto Banus. Gjestene fikk shoppet til den store gullmedalje. For self var det ikke like vellykket. Jeg skal komme tilbake.
Gjestene dro hjem mandag og gjorde stor innsats mhp opprydning og desslike. Kjøkken og soverom var plettfritt da de dro. Velkommen tilbake. Tor Erik hadde, i lys av Sterlings begrensede mattilbud, laget en meget fristende matpakke. Det skulle vise seg at den ble liggende på kjøkkenbenken og transmogrifikerte seg til min lunsj. Takk.

Har hatt et par dager med ”vanlig” feriemodus. Har gjort unna en del klesshopping, WOW. Et par dager til, så kan det jo hende at returkofferten blir litt tyngre. Nå på tide med litt mat, idag står en enkel salade Niceoise (sp) på programmet.
Avventer nye gjester fredag.