Ikke en bjerk i sikte

Mandag for nøyaktig en uke tilbake gikk, eller snarere subbet, jeg rundt i Oslos gater, det vil si, egentlig fra Gabelsgate til Skøyen og tilbake, og nøs ustanselig. Jeg hadde bommet med nøyaktig fire dager når det gjaldt avreisen til mitt bjerkeasyl. Tabbe.

At gradestokken i Marbella tirdsdag 9. mai ikke kunne måle seg med Oslo’s akkurat denne dagen gjorde meg fint lite. Enkelte skulle ha det til at det var 27C i bjerkens forkvaklede rike. Uansett, antall pollenkorn i luften skulle denne dagen komme opp i et antall av 4000 per kubikkmeter, rekord siden målingene begynte i 1976.

Her nede var intet pollenkorn å skue fra det hersens tre av familien Betula. De mest utspekulerte medlemmer av denne sjofle tresorten, Betula Verrucosa (hengebjørk) og Betula Pubescens (vanlig), liker seg gjerne i bynære omgivelser og springer hver vår ut og sprer sin pest i et forsøk på å overta det landskap den så ufortjent besitter. Samtidig har den narret, bedøvet eller på annen måte klart å overtale de av menneskene den ikke plager eller fordriver, til å la den stå i fred. De (Betulatilbederne) klarer til og med å få seg til å si at den er vakker. Det eneste den duger til er som brensel!

Jeg har opparbeidet en viss ekpertise i å befordre meg fra flyplassen i Malaga til vår leilighet i Elviria Hills. Her finnes intet begrep om Taxameter. De har riktignok lister som beskriver den riktige pris, men den følges sjelden. Jeg spurte om prisen, 60 Euro. Nei, nei, du får 50, ikke en cent mer. Det pleier å funke.

På vei inn i drosjen, hadde jeg fått diverse hendvendelser fra min arbeidsgiver om helt nødvendige ting som måtte ordnes. Derfor gikk jeg igang med å koble meg opp til vårt trådløse nettverk. Efter en hel del detektivarbeide for å bringe sikkerhetskoder til overflaten, kom jeg endelig på nett og fikk unna noen timers arbeid.

Siden jeg ikke hadde rukket å handle, ble jeg pent nødt til å spise ute på den lokale restauranten, El Lago. Det var ikke mange gjester. Jeg bestilte menyen. 45 Euro, som er et kupp.

Efter de sedvanlige appetizers, brød og tre typer olivenolje, tilhvem jeg drakk et glass Cava, kom noen appetizers. Sardin på krutong med guacamole, tomat og vinaigrette. Frisk. Så fulgte den klassiske sandwichen av kyllingbryst, gåselever, eple med karamellisert eplejuice på teoppe, hakk av epler ved siden og eplepurré. Godt, men stadig en utfordring å spise uten total ødeleggelse. Til dette et glass Vina Mein, en fruktig frisk vin av flere druetyper, bra match. Neste rett var vaktellår og bryst, og et fritert rør av tynn deig fylt med blodpølse, grønn urtesaus på siden. Makeløst, smaken sitter i over lang tid. Drakk dog ikke meget vin til, ble for opptatt av retten. Så til fisken, havabbor, perfekt dampet, med store ferske grønne borlotti bønner i en slags røket paprikasaus, og en artisjokk, både olivenoljesautert og fritert. Enkelt og godt. Neste var spegris med en slags couscous. Et glass rødvin til denne. Avsluttet med to meget gode desserter.

Neste dag dro jeg inn til Marbella og spiste tapas hos Antonio, gledelig gjensyn. Dog hadde jeg ikke med noen røkelaks denne gangen. Efter det dro jeg opp for å handle litt og hadde en ubehagelig shoppingopplevelse. På Fnac (plater, film og konsumentelektronikk), hadde jeg rasket med meg en hel del og gikk til kassen for å betale. Den unge spanjolen nektet å godta mitt norske Visakort uten at jeg fremviste pass. Jeg viste til at det finnes identifikasjon i form av bankkort med bilde på baksiden, men han sto på sitt. Jeg ba om å få snakke med hans overordnede, men han kom aldri. Jeg gav opp og gikk med uforettet sak. Veldig irriterende, det er såpass krevende å ”shoppe” og ender det alså slik. Man kommer altså inn i landet uten pass, men å handle på Fnac må man ha pass, tydligvis en kjede utenfor Schengen.

Torsdag dro jeg en tur ned til noen venner (Bård og Tone) som ferierer i Estepona, knapt 20 minutters biltur sydover. Vi spiste lunsj i havnen på en kinarestaurant efter en lengre tur. Maten var faktisk god (ikke noen selvfølge på kinarestauranter). Efter tur tilbake og en planleggingsseanse ad tur til Ronda ved poolen, kjørte jeg tilbake.

Været har vært sånn passe, gjerne litt overskyet på formiddagen, rundt 22 grader og sol på eftermiddagen, med temperaturer opp mot 25. Helt greit at det ikke steker hele tiden, men litt vel kaldt å spise på terrassen om kvelden.

Litt mer jobbing for det finske selskapet.

Lørdag møtte jeg Bård, Tone, Regine og Bendik i Marbella og vi dro på ekspedisjon på matmarkedet. Jeg handlet mens de tok inn alle boder, dufter, fisk, grønnsaker, krydder og slaktere. Vel tilbake i leiligheten gikk de, efter en liten omvisning ned til poolen og jeg ble igjen for å forberede lunsj.

Barna fikk kalveschnitzel og bokstavpasta med smør/parmesan og persille. Bendik var ikke helt fornøyd med det grønne, men det gled ned og han kom tilbake for ny porsjon. Til de voksne ble det servert tykke hvite asparges med hollandaise, kamskjell (som var forbausende bra, har ikke sett mye av det på markedet før), ovnsbakt Urta (en middelhavsfisk) stuffet med dill og sitron, artisjokker med tomat og en gressløksaus. Avsluttet med ananas i rom med krem og finhakket limeskall. Is til barna.

Litt mer jobbing.

Vi har bestillt bord på Tragabuches i Ronda tirsdag kveld og hotell. Planen er at Fam Paulsen minus Bård drar opp litt tidlig på dagen og at jeg henter Bård i Estepona og kommer efter. Dermed blir det 17.mai frokost i Ronda. Mer om det post event.

Idag, en tur til Puerto Banus for å handle diverse nødvendigheter og en tur innom vinhandleren Pablo, nå er det mye godt på laget. Får besøk i helgen så da er det greit å være forberedt. Lang tur på stranden og litt blogging.