Naken gris og kjeltringdrama

Fredag:

Hentet ny ladning med gjester (Tor, Kristine, Øyvind, Cathrine) på flyplassen, vi dro rett inn til Marbella og Tasca Antonio. Der hadde vi, som man kunne forvente, en uforglemmelig lunsj inne i den lille tapasbaren. Mellom flasker, tapasretter, feriebilder (Antonio & co reiser stadig verden rundt i fotballøyemed), spiste vi albondigas, jamon, tortilla, calamari, moussaka, fylte paprika, kyllinglår i appelsinsaus, vaktelspeilegg med paprika og skinke,og ymse annet. Atskillig cervesitas (små øl). Fantastisk stemning.

Efter en tur på stranden, dusj og diverse fludier i solveggen på terrassen ble det servert salade Nicoise og selvproduserte kjøttboller i tomatsaus med potetmos. Passende vin. Avec. Sent i seng.

Lørdag:

Efter en ekstensiv frokost beveget vi oss til markedet i Marbella hvor gjestene gikk i spinn mellom alskens havdyr, knivskjell, blåskjell, sjøkreps, all verdens fisk, konkylier på størrelse med hybelleiligheter. Vi plukket efter mye overveielse et prakteksemplar av arten Pargo på 3 kg, noen blåskjell og et knippe passende grønnsakstilbehør.

Strand. Badet i særdeles kraftig vind og strøm, artig, men en utfordring å holde balansen. Mens resten av gjengen ble liggende i solmottaksmodus gikk jeg min sedvanlige tur på stranden. Da jeg kom til Don Carlos kunne jeg ikke unngå å legge merke til en mannsperson som, i nettoen, gjorde akrobatiske øvelser på stranden. Mannen var iført grisemaske og intet annet og spratt rundt i et heseblesende tempo rett foran øynene på et stort antall intetanende Don Carlos gjester og accidental passers by. Et skue. Mannen var helt ute av kontroll, men bortsett fra dørvaktene på Don Carlos trakk de fleste på smilebåndet.

Vel tilbake i leiligheten gikk Tor og self i gang med matlagningen. Blåskjell, steamet, ble tatt ut av skjell, skjellene ble renset og de ble lagt tilbake på en seng av sjalottløk, tomatconcassé, persille og hvitløk, ditto over og overstrødd med brødsmuler. Mis en place.

Mens vi holdt på med matlagningen befant de øvrige gjester seg på kveldssolterrassen da en voldsom singling av glass kunne høres. Vi lurte først på om noen hadde veltet et glass over terrassekanten, men et mandig HOI ØY fra Cathrine gjorde at vi skjønte noe var på ferde. Vi rakk akkurat å se en capsbesatt ung mann løpe avsted med et par vesker med alarmen ulende i bakgrunnen. Det tok 10 minutter før vaktselskapet var på plass. Vi gav info fra terrassen og 5 minutter senere ankom en liten armada med politibiler. Jentene avga forklaring og beskrivelse til øvirgheten et par tre ganger. Det gikk vel fort første gang og de var fort tilbake for mer. Vi antok at de aldri vill ta ham, men fikk høre fra lovens arm at han allerede var pågrepet. Effektivt. Dog er det greit å ikke bo i første etasje.

Den store fisken ble stuffet med urter og sitron og pakket inn i 4kg salt, derefter bakt i 1 time + en halv times hvile. Servert med artisjokker, ferske erter, tomatconcasé var det en verdig utgang for middelhavsfisken.

Hasta la vista.