Fra nesehorn til Gleneagles
Efter en strålende frokost på Cromlix house tok jeg med barna på ekspedisjon til enn safaripark i nærheten. Man kjører gjennom parken og ser ser alle slags uskotske dyr på nært hold. Elefannter, løver, sibirske tigre, nesehorn, sjiraffer, zebraer, kenguruer, osv. Dere skjønner sikkert tegningen. Det var ellers en hel rekke aktiviteter på området, litt tivoliaktig kan man vel si, men vi hadde begrenset med tid så det begrenset seg til litt leking på sjørøverlekeplassen.
Efter å ha hentet de øvrige gikk turen videre til Gleneagles, 20 kilometer lenger nord. Dette var stedet det infamøse G8 møtet fant sted. Stort anlagt hotell plasser i et hav av golfbaner.
Vi ble først henvist til noen rom på ground floor i den gamle delen, de falt definitivt ikke i smak, for det første var det ikke utsikt som jeg hadde bestillt, ellers var det rimelig forfallent. Modern så ut som hun hadde solgt rømme uten å få betaling. Det ble rimelig for klart for den svermende betjeningen at her måtte noe gjøres, efter en del famling, kom de opp med 3 rom i den nye delen. Her fikk vi utsikt, egne terrasser og rommene var av høy standard. Jeg, som organisator, kunne puste ut. Alt var i vater.
Vi spiste en lett, om enn noe tregservert lunsj på uterestauranten av middelhavstype, The Club, middelmådig middelhav er vel den beste beskrivelsen som kan gis av maten.
Til middag, og i anledning min fars 70årsdag, spiste vi på tostjerners restauranten, Anndrew Fairlie, a la carte (opphavet orker ikke ørten retter). Det var meget bra og ikke avskrekkende dyrt. Vi spiste husets spesialitet røket hummer (fulgt av en svært god og bra matchet Pouilly Fumé), meget velsmakende og nærmest perfekt lam med en fløyelsaktig Gevray Chambertin). Avsluttet selv med tarte tatin, ellers sjokoladefondent. Meget bra petit fours. Sendte de øvrige gjester til sengs og avsluttet med et glass "Springbank 1970 - 33 years, Cambeltown" og et "Bruichladdich, Stillmanns dram 26 years, Islay". Begge kanonbra.
Neste dag, efter en storartet frokost, og litt avslappende nothingness, ble modern og svoger fløyet avgårde på "Kings Course". Vi andre dro ned til klubbhuset akkurat i tide til å se dem forsvinne i horisonten. Spiste enkel lunsj i klubbhusets restaurant (som ikke er noe å skrive om). Min gave til fadern, var et par timer med fluefiske. Vi var litt usikre på om det kunne la seg gjøre, da han ikke lenger er særlig lettbent, men det så ut til at formen var bra nok. Vi møtte opp foran hotellet klokken 14:00 og ble møtt av "Torsch", som virkelig så ut som en local, han kjørte oss ned til en liten innsjø i nærheten. Med fadern vel plassert i Torsch sin varetekt gikk jeg en liten runde for å ta bilde av fiskeren fra en litt annen vinkel da jeg hørte høye rop og en snelle som løp. Han hadde fått en ørret på kroken efter bare 3 minutters fiske. Intens jobbing og 5 minutter senere håvet de inn en ørret på godt over en kilo. Efter litt rådslagning ble det bestemt å slippe ut igjen fisken, noe min far senere skulle angre litt på. Det ble med den ene. Efter et par harde fluekastøkter var det på tide for Sr. å hvile. Han og Torsch overtalte meg til å forsøke stangen så lenge, det var første gang for meg, og det var sannelig ikke bare enkelt, men gjennom god instruksjone fikk jeg det jo til på et vis. Artig.
Bading i hotellets spa var neste øvelse, ikke riktig like imponerende som det i Bad Ragaz, men fin avkobling. 3 bassenger, kaldt, medium varmt og glohet (utebasseng).
Vi hadde (desverre skulle vi oppdage) ikke bestilt bord hos Andrew på lørdag, og måtte derfor spise i hotellets teathercaféaktige Strathearn, helt grei mat, dog ikke mye annet å skrive om den at det ikke akkurat er value for money). Point. Skal man til Gleneagles, spiser man kun hos Andrew. (Og ganske riktig, jeg snek meg tilbake dit efter at de andre var gått til ro og fikk med meg et par espresso og malts (Bunnahabhain family silver 1968, kraftig røksmak, rund, herlig)
Nå er det like før vi skal sjekke ut og jeg gjør meg klar for den mindre hyggelige delen av et hotellopphold. Turen videre går gjennom det skotske høylandet via loch lomond og videre til Glasgow.
Efter å ha hentet de øvrige gikk turen videre til Gleneagles, 20 kilometer lenger nord. Dette var stedet det infamøse G8 møtet fant sted. Stort anlagt hotell plasser i et hav av golfbaner.
Vi ble først henvist til noen rom på ground floor i den gamle delen, de falt definitivt ikke i smak, for det første var det ikke utsikt som jeg hadde bestillt, ellers var det rimelig forfallent. Modern så ut som hun hadde solgt rømme uten å få betaling. Det ble rimelig for klart for den svermende betjeningen at her måtte noe gjøres, efter en del famling, kom de opp med 3 rom i den nye delen. Her fikk vi utsikt, egne terrasser og rommene var av høy standard. Jeg, som organisator, kunne puste ut. Alt var i vater.
Vi spiste en lett, om enn noe tregservert lunsj på uterestauranten av middelhavstype, The Club, middelmådig middelhav er vel den beste beskrivelsen som kan gis av maten.
Til middag, og i anledning min fars 70årsdag, spiste vi på tostjerners restauranten, Anndrew Fairlie, a la carte (opphavet orker ikke ørten retter). Det var meget bra og ikke avskrekkende dyrt. Vi spiste husets spesialitet røket hummer (fulgt av en svært god og bra matchet Pouilly Fumé), meget velsmakende og nærmest perfekt lam med en fløyelsaktig Gevray Chambertin). Avsluttet selv med tarte tatin, ellers sjokoladefondent. Meget bra petit fours. Sendte de øvrige gjester til sengs og avsluttet med et glass "Springbank 1970 - 33 years, Cambeltown" og et "Bruichladdich, Stillmanns dram 26 years, Islay". Begge kanonbra.
Neste dag, efter en storartet frokost, og litt avslappende nothingness, ble modern og svoger fløyet avgårde på "Kings Course". Vi andre dro ned til klubbhuset akkurat i tide til å se dem forsvinne i horisonten. Spiste enkel lunsj i klubbhusets restaurant (som ikke er noe å skrive om). Min gave til fadern, var et par timer med fluefiske. Vi var litt usikre på om det kunne la seg gjøre, da han ikke lenger er særlig lettbent, men det så ut til at formen var bra nok. Vi møtte opp foran hotellet klokken 14:00 og ble møtt av "Torsch", som virkelig så ut som en local, han kjørte oss ned til en liten innsjø i nærheten. Med fadern vel plassert i Torsch sin varetekt gikk jeg en liten runde for å ta bilde av fiskeren fra en litt annen vinkel da jeg hørte høye rop og en snelle som løp. Han hadde fått en ørret på kroken efter bare 3 minutters fiske. Intens jobbing og 5 minutter senere håvet de inn en ørret på godt over en kilo. Efter litt rådslagning ble det bestemt å slippe ut igjen fisken, noe min far senere skulle angre litt på. Det ble med den ene. Efter et par harde fluekastøkter var det på tide for Sr. å hvile. Han og Torsch overtalte meg til å forsøke stangen så lenge, det var første gang for meg, og det var sannelig ikke bare enkelt, men gjennom god instruksjone fikk jeg det jo til på et vis. Artig.
Bading i hotellets spa var neste øvelse, ikke riktig like imponerende som det i Bad Ragaz, men fin avkobling. 3 bassenger, kaldt, medium varmt og glohet (utebasseng).
Vi hadde (desverre skulle vi oppdage) ikke bestilt bord hos Andrew på lørdag, og måtte derfor spise i hotellets teathercaféaktige Strathearn, helt grei mat, dog ikke mye annet å skrive om den at det ikke akkurat er value for money). Point. Skal man til Gleneagles, spiser man kun hos Andrew. (Og ganske riktig, jeg snek meg tilbake dit efter at de andre var gått til ro og fikk med meg et par espresso og malts (Bunnahabhain family silver 1968, kraftig røksmak, rund, herlig)
Nå er det like før vi skal sjekke ut og jeg gjør meg klar for den mindre hyggelige delen av et hotellopphold. Turen videre går gjennom det skotske høylandet via loch lomond og videre til Glasgow.
posted by Øystein at søndag, juli 09, 2006
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home