Lunsjflax og varmtvann galore

Vi kom ivei fra Gleneagles og tok en omvei, gjennom fjelllandskapet via Crianlarrich. Vi passerte på veien en restaurant The old flax mill som så svært lovende ut, men valgte å kjøre videre til Inverarnan ved Loch Lomond, som jeg har erfaringer med fra studiedagene. Den ligger i en gammel stenbygning, med alskens rariteter og dyrehoder på veggene, 3 brennende peiser og generellt god atmosfære, men akk, intet bord var å oppdrive. Efter et kort intermezzo på restauranten over gaten, som var ultralite sjarmerende og kun serverte pizza, ble det tatt en sjefsbeslutning (min far nektet simpethen å spise der). Vi kjørte tilbake til linmøllen. Det var en klok beslutning. Vi fikk servert landsens mat fra Carvery menyen, Roast beef, lammelår, hjortegryte, lammegryte, yorkshire pudding med gode hjemmelagede grønnsaker. En killer, virkelig bra valuta for pengene. Og helt strålende desserter. Anbefales alle som skal på tur i det skotske høylandet.

Vi ankom Glasgow i firetiden og fant raskt frem til hotellet, One Devonshire Gardens. Dette ligger fint til på westend og hadde i sin tid også en restaurant med stjerne i guiden, Amaryllis, et Gordon Ramsay prosjekt. Vi var klar over at den var long gone, faktisk i meget dramatiske omstendigheter med enn kokk som vistnok klikket fullstendig i kokainrus og hoppet mellom takene uten heldig resultat (han bommet stygt på sitt siste hopp).

Vi fikk anvist fine rom, som dog alle hadde det noe uvanlige problem, intet kaldt vann i springen, hverken i dusj eller vask. De hadde vistnok problemer med "the boiler", noe som lot seg løse ved å la begge kraner renne for fullt i vasken mens man dusjet. Overhode ikke akseptabelt for et hotell i denne, eller noen, kategori. Maten i restauranten er desverre ikke mye å skrive om. Jeg skal nok ha en interessant samtale med dem om regningen i morgen tidlig. Stay away.