Øde strender

Vi kom oss ikke avgårde før godt efter lunsj. Strøk forbi Malaga og dro en tur (mot min vilje) innom Nerja, bare for å konstatere det jeg allerede var klar over; at stedet er en turistfelle. Vi ble vel stående i kø en halvtimes tid før vi kom oss ut av byen. Grottene her, som byen er mest kjent for, skal jo være spennende de, men da må man være her tidligere (de ligger dertil utenfor selve sentrum).

Turen fortsatte videre østover, langs den nå klipperike kysten mot Motril. Vi stoppet ved stranden La Canuela, et par mil fra Almunecar. Det var en bra bit å gå, men skulle senere finne ut at noen opererte en minibuss som kontinuerlig gikk opp og ned til stranden. En helt grei lunsj hvor jeg holdt meg til enkle ting som tortilla, gikk jeg en tur bortover stranden, rundt noen knauser så langt jeg kom til fots og la på svøm. Vannet er klart her, rullestener og klipper istedet for sandstrand, og jeg svømte vel 3-400 meter bortover langs kysten til jeg kom frem til en liten vik (som var umulig å komme til på annet vis enn til vanns). Lå rett ut på den private stranden mens bølgende skvulpet i vel en time før jeg svømte tilbake til de andre som lå mer normalt til på stranden. En tur hit, eller til en av de andre strendene langs denne delen av kysten anbefales.

Vel tilbake i Marbella slappet vi av litt på terrassen før vi avla El Lago et besøk, denne gang spiste vi ute. Meget bra som vanlig.

Hjemturen mandag med 85 kilo baggasje (15 kg over, men det gikk bra) bestående av blandt annet 15 liter sherry, en 8 kilos pata negra og 3 kg med Lomo, uproblematisk.

Bra tur, takk til gjestene for bæring og kvoter.