Fino PN En Rama

Vi kom oss avgårde litt senere enn planlagt, og tok derfor motorveien via Malaga og nordover mot Cordoba istedet for den planlagte innlandsveien (som er vesentlig mer scenisk) og ankom Bodegas Luque i den lille byen Doña Mencia som ligger midt i olivenland noen kilometer fra den mer kjente Zuheros (panegyrisk omtalt av Nathional Geographic som den vakreste byen i Andalucia). Vi kjørte efter Luis sin veibeskrivelse og kjørte nesten rett på (til høyre og hundre meter frem når man kommer inn i byen).

Bodegaen så litt forlatt ut men vi fant vår mann og fikk smake litt på hans Fino PN En Rama. Mens vi smakte dukket plutselig Luis opp, og vi fikk omvisning på bodegaen. Her lå fatene (totalt rundt 5000 på sikkert 400 liter hver) i forskjellige haller. Solera er systemet som benyttes i sherryproduksjonen. Det går i praksis ut på at fatene ligger lagvis. Ny vin går inn i tønnene på toppen, den ferdige sherry tappes på bunnen. Så roteres fatene i en evig sirkel. Eimen av ”flor”, soppen som gir sherry dens særpreg, lå tung over lokalene. Enkelte fat var dekorert med årstall og signaturer fra lokale eller ikke fullt så lokale kjendiser.

En Rama betyr at sherryen er ufiltrert. Det betyr at den må oppbevares kjølig og drikkes efter maks et par måneder. Dermed er det ikke akkurat vanlig at det selges i normale butikker, produksjonen går stort sett til lokale kjennere. Det er noe eget ved denne ufiltrerte vinen, den er litt tåkete, lett opalisert om man vil. Blir spennende å se hvordan den tåler reisen.

Vi smakte også på El Abuela, en meget spesiell sherry som er en blanding fra mange forskjellige gamle sherryfat fra ymse produsenter som man med vilje har latt oksydere. Det skaper en helt unik nærmest brent smak. Spennende.

Vi kjøpte med oss tre 5 liters ”Bag in box” , som er best egnet for En Rama.

Efter omvisningen tok Luis oss med for å se på hans families store prosjekt, ombygging av en gammel olivenmølle til hotell. Det lå fint til i et imponerende bølgende landskap av oliventrær, midt i mellom Zuheros og Doña Mencia. Det så ut til å være et omfattende prosjekt, eiendommen har en grunnflate på 2700 kvm, men det blir sannsynligvis meget bra. Noe å undersøke nærmere når det står ferdig. Vi dro med Luis ned til Cantina, som et en enkel restaurant i en nedlagt jernbanestasjon. Han tok en drink før han dro for å hente sin girlfriend i Cordoba. God og rimelig mat, laget efter lokale tradisjoner. Efter lunsj dro vi opp til Zuheros, som virkelig var en perle, og forbi opp til fjelltoppen ovenfor, hvor det byens attraksjon, flaggermushulen. Den går vistnok 800 meter inn i fjellet og huser et stort antall flaggermus. Den viste seg å være stengt, men vi fikk da se en masse flaggermus som romsterte rundt der inne. Forøvrig fantastisk utsikt fra klippen, oliventrær i 180 grader og fjell forøvrig.

En kort rast i Zuheros (som forøvrig skulle være åsted for en flamencofestival imorgen) for å gi fotograf Bjørn tid til å finne de rette motiver, før turen gikk sørover. Vi tok den sceniske ruten denne gang og ble ikke skuffet. Var dog litt slitne da vi kom hjem efter vel 40 mil på en dag.

Vi spiste noen enkle tapas, først på solterrassen og noen fler mot havet. Drakk dagens fangst, PN En Rama, meget bra. Mine gjester flatet ut i ti tiden. Selv benyttet jeg anledningen til å blogge litt.

Har vel fått med meg essensen, men har sikkert glemt en hel masse.