Rally, regn og Robertos

Regnvaeret laa tungt i luften idag. Efter en heller semmer frokost (a la hotellene til Stordalen, med prossesert ost, spam og stoerknet eggestand (aka eggeroere, ha!), la vi ut mot vest paa var lille oey.

Middag igaar ble inntatt paa den lokale hotellskolen og var en hoeydaere saa langt.Meget rimelig og velsmakende mat i et gammelt hotell som var den amerikanske konsulens bolig paa 1800 tallet. Anbefales.

Regnet lettet litt da vi kom helt vest og et dramatisk landskap aapnet seg. Atlanterhavet i full vigoer, med markante klippeformasjoner. Utover vinden og boelgene og atter en og annen rautende bovin skapning, var det stille, ingen turister eller de lokale kortbente var aa se.

Vi tok en umerket grusvei helt i vest og fikk oppleve en dramatisk biltur, mer som et rally paa svaert bratte grusveier, naa med tiltagende regn. Vi fortsatte opp til topppen av rigdgen rundt de vanligvis pittoreske sjoene rundt sete seidas (sp), uten aa se en puck. Men dramatisk rally var det, og regnet antok Bangladeshiske dimensjoner. Vannet fosset ned og grusveiene var en utfordring. Den dramatiske kjoereturnen oppveiet tildels den manglende utsikten. Vi krysset over toppen rundt 837 moh, og kjoerte nedover i kapp med de veldige vannmassene. Dette maa vaere dramatisk selv her.

Lunsj ble inntatt paa en lokal restaurant nede ved havnen, O Robertos, som viste seg aa vaere udmerket. Sverdfisk og snitzler. Udmerket, annbefales paa det sterkeste gitt nuvaerende kalibrering.

Besoek paa et tysk skoleskip a la Christian Radich som hadde aapnet doerene i anledning sin visitt. Artig.

Mer regn, lyn og torden og lat eftermiddag med boeker paa hotellet.

Udmerket middag paa samme sted som til lunsj, O Roberto.

Tidlig kveld, imorgen, Lisboa for annen gang.

Azorene

Inroemmer i skam at blogging ikke har vaert i fokus den senere tid. Ubloggede turer har vaert gjennomfoert til Napoli/Positano/Sant Agatha/Sorrento/Capri, Boston, Marbella.

Men naa er jeg altsaa paa Azorene. Denne oygruppen ligger midt i Atlanterhavet utenfor Lisboa og tilhoerer Portgal.

Ankom igaar, efter et intermezzo i Lisboa (som foroevrig gjorde et meget godt inntrykk, dog var den presumptivt beste restauranten i byen, eleven, litt oppskrytt)

Bor i havnen i hovedstaden paa den stoerste oen i oygruppen, Ponta Delgada, paa et greit hotel liggende ved havnen.

Jeg var selvsagt forberedt paa at stedet ikke noedvendigvis er noe gastronomisk mekka, men restaurant London (som ble nevnt som en ener i guideboken jeg har til raadighet) overrasket selv i forhold til mitt paa forhaand lave forventningsnivaa. Helt under isen. Hotellets bar er dog bra, Long Island kunne de iallefall lage.

Idag dro vi (Lars R. og self) paa rundtur i leid bil. Litt artig aa leie bil, damen rynket paa nesen idet jeg la frem mitt kredittkort og sa "I prefer cash" med en tone som ikke innboed til diskusjon. Vi startet ut med straalende sol og et maal om aa naa den hoyeste fjelltoppen paa oya, 1103 moh, men vaeret snudde og taaken la seg tett over fjellet. Vi kjoerte derfor istedet innom noen varme kilder hvor dampen steg fra kokende pytter og stanken av svovel var paatrengende. Videre rundt kysten, til oestsiden, hvor klippee minner om Dover. Alt meget groent, og veiene svingete gjennom bratte skraaninger ned mot havet.

Vi stoppet i ca 17 byer for aa lete efter lunchrestaurant, det var ikke lett. Intet saa saerlig lovende ut, men til slutt fant vi en som saa et par hakk bedre ut, i .... Den lokale osten var meget god. Turen videre gikk rundt paa nordsiden hvor landskapet endret seg markant. Langt flater med store gronne flater som kunne minne om Irland. Kveg over det hele. Hva gjoer de med all melken og kjoettet mon tro?