Gerorge street og Rockpool

Jeg fikk endelig tilgang til rommet på hotell 4 points Sheraton klokken 13:00, det har utsikt over Darlington Harbour, som er riktig fin, men merker at jeg nå er tilbake til mer "normal" hotellstandard - plastikktoalettskål, såpe og sjampoflasker hvis stoppemekanisme fungerte heller dårlig, dusj i badekar med tøyforheng, ei heller var det bebudede internetttilbudet tilgjengelig uten omkosninger (noe jeg på forhånd hadde fått intykk av.

Bekreftet mitt bord på restauranten, Rockpool. Denne skulle være en av de bedre i Sydney og drives av Neil Perry, en av landets mer profilerte kokker. Restauranten, som er i kategorien overdesignet, var relativt bra, vi kan vel si på nivå med en Michelin 1 stjerners. Men de kunne nok hatt godt av å forenkle litt. Se forøvrig egen sak på min engelske blogg

Gikk både frem og tilbake til restauranten og ble slått av at Sydney er en by med et pulserende uteliv, skulle gjerne tatt meg til til en runde ute, men imorgen er det jobb som gjelder, jeg er jo tross alt ikke her på ferie.

Ankomst Sydney

Efter en noe anstrengende flight med plassering i flyets bakre region, ankom jeg Sydney og hotellet, rundt 06:00. Med lite, eller snarere ingen søvn innabords, var det ingen god tid å ankomme et hotell der rommet ikke skulle værr klart før kl. 15:00.

Efter å ha lest alle tilgjenglige aviser, la jeg ut på en liten ekspedisjon, eller skal vi kalle det fottur, det føltes iallefall slik da jeg ankomm hotellet efter noe som minst må ha vært et par tusen kilometer gatelangs. Fordelen med dette er dog, at man får et klart mentalt bilde av byen. Det tilside, dette er en stor by, men føler iallefall på at jeg har noenlunde kontroll på området rundt messesenteret til Sibos, Chinatown, og city (skyskraperdelen av byen).

Inntok lunsj må den lokale dim sum restauranten, Regal; Av typen hvor folk ustanselig løper rundt med traller og forsøker å selge inn "sine" ting. Artig sosiologisk affære, men ikke det helt store rent kulinarisk. Jeg vil anta at restauranten huser noe sånt som 800 gjester.

Exit Singapore

Vel tilbake på hotellet, pakket jeg sakene, hadde fått utsatt utsjekking til 16:00, og tok en halvtime i hotellets utendørs svømmebasseng på taket. Så halvannen times massasje, som gjorde underverker. Sjekket ut og og dro til flyplassen.

Tåken, eller "the haze" som man sier her, lå tett over byen. Den hadde ligget der mer eller mindre uavbrutt i over en uke, og skyldtes hundrevis av skogbranner på nærliggende sumatra. Kom meg greit ut av landet og var på vei, dennne gang med Quantas, til Sydney.

Singapore er definitivt værdt et besøk, menn man trenger nok noen dager her (som de fleste steder) på å ta til seg alt.

Sightseeing og luftig lunsj

Våknet rundt 08:30 efter en god natts søvn, merket lite til tegn på jet lag. Frokosten på Raffles var ikke noe å snakke om, her er det rom for forbedring.

Den eneste fornuftige måten å komme seg rundtomkring i Singapore, gitt dårlig tid, høy temperatur (32 C) og luftfuktighet (100%) er å leie en bil med sjåfør - det er overkommelig prismessig og meget behagelig når man kommer inn i kulden efter en liten tur ut. Vi var innom de forskjellige etniske delene av byen (kinesisk, malay og indisk) og det pågikk festivaler alle vegne, byen så ut til å være svært så fargerik. Litt synd jeg ikke kunne bli lenger.

Spiste lunsj på Hai Tien Lo, på toppen av skyskraperen Pan Pacific. Det skulle, ifølge min sjåfør, være byens beste kinesiske restaurant. Og jeg var meget godt fornøyd, har ikke helt kalibrert meg for topp kinesisk mat ennå, men dette var helt klart noe av det bedre jeg har spist.

Jeg startet med dumplings av reker, innbakt i pasta, som var dekket med en slags wasabisaus. En hel fritert soft shell crab med chilli, det var lett å merke at den var sylfersk. Pekingand og foisgras med mango, ble litt i overkant mektig. Hummersuppe, hot and sour, var ren og frisk. Ikke antydning til MSG her.

Kinesiske menyer på fancy, og iogforseg på mindre formelle steder, har ofte innslag av retter, som vi i beste fall kan kalle, eksotiske. Ting som abalone, glassmanet, haifinne, bukkehorn etc. Disse er angivelig bra for helsen, potensen eller hva vet jeg. Dette er ofte uforholdmessig dyrt uten at det nødvendigvis blir noen stor kulinarisk sukkess. Jeg bestemte meg likevel for å prøve noe jeg stadig har sett omtalt, "birds nest" eller om man vil, svalerede, eller om man skal være enda mer konkret, svaleredespytt. Min rett var eggehvite, blandet med svaleredespytt og risnudler. En kraftig suppe ble servært ved siden av. Det var i og for seg interessant, ren og klar smak, men kanskje litt kjedelig og definitivt ikke saliverende.

Avsluttet med sweet and sour pork med crispy walnøtter og sesamfrø. Dette var en meget spennende kombinasjon, at en slik enkel omnitilstedeværende rett kan tranformeres til noe slik, viser hvor viktig det er med idéer, teknikk og førsteklasses råvarer.

Singapore er rent og ryddig, merkelig nok så jeg ikke en uniformert person (sett bort fra den høydt dekorerte indiske Rajha, eller hva han nå var, som på perfekt oxford english ønsket alle Raffles gjester velkommen og farvel). Her bare funker ting, men storebror ser det. Her er det kameraer over alt. Kan godt forestille meg en kontrollsentral på størrelse med en fotballbane under jorden i sentrum med tusenvis av skjermer og kontrollanter.

Singapore Sling

The Singapore Sling was created at Raffles Hotel in 1915 by Hainanese-Chinese bartender, Mr. Ngiam Tong Boon. Originally, the Singapore Sling was meant as a woman's drink, hence the attractive pink color. Today it is very definitely a drink enjoyed by all, without which any visit to Singapore is incomplete.

The Official Raffles Hotel Long Bar Recipe:


• 30 ml Gin

• 15 ml Cherry Brandy

• 120 ml Pineapple Juice

• 15 ml Lime Juice

• 7.5 ml Cointreau

• 7.5 ml Dom Benedictine

• 10 ml Grenadine

• A dash of Angostura Bitters

• Garnish with a slice of Pineapple & Cherry

Raffles

Av og til er det enkelte ting som bør forbli ukommentert, derfor intet om mine, i hovedsak, tilsynelatende australske medpassasjerer.

Vi landet litt før tiden, efter ca. 12 timers flytur i Singapore. Man ble umiddelbart slått av den fuktige heten (rundt 30 grader) og det var en velsignelse å komme inn i den luftkondisjonerte bilen jeg hadde booket på forhånd. Ble slått av, som andre sikkert har påpekt adskillige ganger tidligere, at alt virket nærmest plettfritt. Rent og ryddig over alt. Ankom hotellet, Raffles, et klassisk koloniansk hotell i sentrum av byen, ble overstrømmet av service og fikk tilkjent min egent personlige tjener, som av mystiske grunner gikk under navne Johan, uten at han så ut som en. Fikk en Singapore Sling (som stammer herifra) og kom meg på nett. Efter det en kort runde rundt hotellet, en middag på stedets kinarestaurant, som var relativt bra. Dog ble jeg litt psyket ut av at betjeningen var sykelig opptatt av bestillingskvitteringene som representerte mine ønsker, og ikke minst, de secret service aktige øreproppene absolutt alle ansatte vandret rundt med.

Her har de et efter sigende bra spa, og sliter nå med å velge mellom to programmer for morgendagen. Enten "jet lag spa treatment" eller "pre flight conditioning". Heller mot sistnevnte som bør passe morgendagens kveldsflight til Sydney.

Eller kan det nevnes at Singapore føles veldig riktig akkurat nå...

Lang flight

Sitter i skrivende øyblikk på Heathrow og venter på flighten til Singapore, og har akkurat benyttet anledningen til å klage litt. Uten å si fra til meg har British Airways flyttet meg til en annen flight, dog kun 25 munutter senere. Uhørt. Forsøkte å utnytte dette til å få en oppgradering fra monkeyclass, men der var det helt fullt så den gikk ikke. Så det er bare å forberede seg til å sitte trangt.

Anledningen for reisen er den årlig SIBOS konferansen i regi av SWIFT (www.swift.com), og i år finner den sted i Sydney, Australia. Jeg blir en dag i Singapore før jeg drar videre, det blir jo muligens en mer interessant blogposting ut av det enn på denne flyplassen.

Her er de fremdeles paranoide til det komiske, og sjekker alt MEGET nøye. Hadde som oppdrag å ta med en flaske linjeakevitt, som min finske arbeidsgiver skal dele ut til besøkende på standen. Litt for sent, eller ikke egentlig, fikk jeg vite at alle fludier ville konfiskeres ved passering inn på transferterminalen. Det stemte ikke helt, det gikk fint så lenge man kunne fremvise kvittering på at flasken var innkjøpt på taxfree. Hmmm, hvis dette var så viktig tror jeg muligens vi kan påpeke enn seriøs brist i sikkerhetsopplegget. Gitt at det er fullt ut lovlig å ta med seg fludier på Gardermoen, kunne jeg da fylle opp min linie med eksplosiv væske (eller hva det nå er de er redd for), kjøpe en ny potetbasert linie, ta vare på kvitteringen og dumpe ildvannet.

Vel, på tide å klemme seg inn i den trange kabinen.