fredag, oktober 28, 2005

En reise og....

Warzawa
Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Warzawa og venter på flyet til Destinasjonen. Dette er mitt første besøk i Polen, jeg har ikke rukket å oppleve verden utenfordenne plassen for fly. Hvor er det så jeg er på vei? Det vil vel komme for en dag før eller senere. Uansett, jeg er på vei. Beklageligvis for min arbeidsgiver, fant jeg ut at min reise nok blir noe lenger enn planlagt, men det er det lite å gjøre med nå.

Min første reise med LOT, det polske flyselskapet, var en positiv opplevelse, bra plass til bena selv om flyet ikke var av de største. Dog var det godt å ha med seg matpakken som besto av en dobbel sandwhich med parmaskinke samt en med salami, sennep, sylteagurk og gruyere.

Oops, det ropes om at neste steg (av flere) i min reise er klar for avgang.....

Ankomst
Efter en mellomlanding har jeg efter 13 timers reisevei endelig kommet frem til Destinasjonen. Fikk akkurat med meg solnedgangen idet flyet skulle til å lande. Solnedgangene er fine her, Destinasjonen kan vel sies å være kjent for dem.

Jeg fikk tildelt en suite uten at jeg hadde bestilt den og var meget fornøyd med det. Utstyrt med stereoanlegg og stor stue skulle Ipoden komme til anvendelse senere. Først var det tid for et bad i det lille utendørsbassenget. Vannet var svært kaldt men det var forfriskende efter den lange reisen.

Spiste middag på en særdeles hyggelig liten restaurant med meget god mat, en riktig klassiker. Mor på kjøkkenet. Brødrene brothers i front. Drakk den lokale vinen (det var intet valg) og her smakte den, som alltid, udmerket.

Holdt et aldri så lite nachspiel med egen musikk og et par Ardbeg 12 år. Relativt tidlig i seng.

Soloppgang

Var oppe med solen og tok en lang tur for å beskue vistaen og nyte den gryende dagen. Spiste frokost på en lokal sjappe og fikk lyst til å sparke bort 4 katter og en hund.

Tok drosje til landsbyen innenfor Holmen. Badet i klart deilig krystallklart vann som må ha vært 20 grader. Hoppet fra en 6 meters fjellknaus. Badet mer, må vel ha vært i vannet godt over halvtimen. Spiste en bit av en kråkebolle plukket opp fra bunnen og knust med en sten. Godt. Lunchet i den lille landsbyen, utsøkte lokale retter til forrett og deilig grillet fisk til lunsj. Alt skyllet ned med den lokale vinen.

Intermezzo
Vel tilbake på hotellet var det på tide å utføre visse forberedelser. Stryking av skjorte. Lesing av en god bok. En dusj. Påkledning.

Holmen
Ankom den lille havnen på ny. Selv om det ikke har fremgått tidligere, er jeg ikke her helt alene, men sammen med en meget god venn og hans kommende kone. Vi befinner oss på Santorini, en av de mest unike av alle greske øyer. Her har jeg vært mange ganger, også sammen med den ovenfornevnte. Han er veldig stresset og litt amper efter at hans greske vigsler ikke dukket opp på rett sted til rett tid og samtidig ikke hadde svart på mobiltelefon hele dagen. Til slutt dukket han altså opp, og befinner seg nå i havnen.

Jeg er altså bedt om å være forlover i brudgommens bryllup, et bryllup som - skulle holdes hemmelig inntil idag.

Vel, de fleste (iallefall de som gidder å lese dette)har muligens skjønt hvem det er. De har jo vært sammen noen år og det var vel på tide. Vi har overtalt en lokal fisker til å bringe oss ut til en liten holme utenfor havnen i Amoudi. Vigselsmannen gikk motvillig med på dette siden holmen er hellig. Uansett en unik holme. Vigselsmannen vier brudeparet på gresk og oversetter så på engelsk. Brudgommen er staselig og bruden vakker. Settingen er unik.

Vel, gratulerer med inntreden i ektestanden til Tor og Kristine.


lørdag, oktober 15, 2005

Samling i Beaune

Som vanlig var vi (det vil si noen av oss) oppe med solen, eller lettere sagt med snorkingen til de middelaldrende herrer Frogner, Brun, Hoyland. Sistnevnte dro avsted for aa kjoepe broed.

Efter en litt mindre substansiell frokost enn foregaaende dag, var vi fantastisk nok klare til avmarsj i millitaer stil klokken 09:00. Faerden gikk mot Chablis hvor vi hadde en avtale med den stoerste kooperativen i Chablis, La Chablisienne, som produserer rundt en fjerdepart av all vin i Chablis. En stor operasjon, vi fikk ett innblikk i vinifikasjonen paa det som maa betegnes som en fabrikk, 48 store staaltanker a 120 kubikkmeter med chablis - uante mengder vin paa fat. Det blir noen flasker. Vi smakte paa ni forskjellige viner, alt fra enkel bourgougne blanc til grand crud fra 94. En hyggelig vertinne geleidet oss igjennom vinene. Jeg spyttet ikke ut fra premier crus og oppover. Vi stroek paa doer gjennom Irancy mot V.. som laa idyllisk til ved elven Yonne, vel en halv time fra Chablis.

Her spiste vi lunsj paa en liten restaurant med en viss personlighet, innehaveren var iallefall litt av en karakter. Rustikk mat og et meget intimt og hyggelig lokale. Fullt. Vi drakk en magnum med hvit Vezelay fra 95 som var meeeget gammel og vinoes til foerste rett som var fasan og gaaseleverpostei med syltet ananas. Vi gikk over til en magnum Irancy fra 1996 som saa ut som den hadde ligget i kjelleren siden 1876, litt delte meninger om denne, Vaagsmann mente det ikke var noe for ham, den var litt orange i kantene, Cappelen var i ekstase, og selv synes jeg den var meget bra, saerdeles da vi fikk hovedretten, en kylling i en kremet saus som kanskje ikke var allverdens, men soppen som ble servert i en liten jerngryte paa siden, en blanding av stensopp, risker, trompettes de mortes og kantareller, var helt fantastisk.

Ostevognen overgikk i bredde alt vi har sett tidligere her nede, og innehaveren kom drassene med, ikke bare en men to flasker Irancy fra 2003 (som er helt spesiellt aar hva angaar fylde og fruktighet). Vi slet litt med aa bli ferdig med den men tok den med oss ut paa uteplassen ved elven, meget idyllisk. Vi fikk et knippe desserter, saerlig var Hoylands sjoklademousse i 5 liters soelvboette imponerende.

Frogner, Chaplon og self avsluttet med en Marc og alle, sense fotballhelten Lindahl fikk seg en espresso. Utvalget av petit fours var formidabelt og passe selvutslettende. Vi dro rundt 16 og satte kursen mot Beaune hvor vi satte av vaar gode venn Harry Klein, som hadde uante aerender i byen.

Vi andre dro hjem til Mersault og hadde en oekt i bassenget, med nye undervannssvoemmekonkuranser hvor ProOyvind tok en hederlig annenplass. Ny aktivitet var plassering av stor badeball paa bunnen i den dype enden av bassenget, en krevende oevelse. Deilig med litt aktivitet efter alle inntak av alkohol og foedevarer. Avsluttet med badstue. Herlig.

Akkurat naa er klokken 20:00 og vi er snart klare for avgang til Beaune. Der moeter vi forhaapentligvis vaar skinnjakkekledde kroelltoppefterforsker for en bedre middag paa byens restaurant med 1 stjerne. Saakalt samling i Beaune. Rapport foelger.

Chassagne Montrachet

Vi var ikke akkurat utsultet da vi ankom Le Chassagne selv om klokken var nærmere ni. Chassagne er litt mindre enn sin nabolandsby Pulligny, men en ikke desto mindre hyggelig liten landsby. Vi ankom pr. drosje slik at alle skulle få anledning til å nyte den gode vinen.

Vi startet selvsagt med en lokal vin, det kommer man jo ikke utenom. Dog intet problem akkurat her. Først ut var en ”enkel” vin fra Joseph Drouhin (2000) som var typeriktig og fikk opp stemningen. Denne fikk følge av litt amuse bouches fra havet - en lakserullade, litt rå tunfisk og en grillet reke. Videre, en grønnsaksblanding med trompetsopp, eple og risker, en steinsoppsuppe og hummer med byggryn.

Forretten var variert rundt bordet. Noen spiste østers med kremet saus og vårløk, andre 5 typer fois gras. Selv falt jeg ned på en langoustine med steinsopp og kålerabipuré som var meget god. Til denne hadde vi godt opp et par hakk og frakk en Grand Crus Criots Batard Montrachet 2003. Litt fordi vi hadde stoppet opp en stund tidligere denne dagen akkurat ved denne vinmarken, særlig Torkel var grepet av denne marken. Den skulle vise seg og være hyperelegant, syresterk, med duft eple, mineraler og aromatisk sopp. Godt følge til maten, dog var det selvsagt alt for lite av den.

Hovedretten for majoriteten var ”due burger”. En slags komposisjon med duebryst, lår, potetgitter, innmat og fois gras. Cappelen valgte en slags surf’n turf variant med hummer, sort pasta og kalv. Duen var ok, om ikke fantastisk, men vinen den fikk følge av, en Volnay, 1er cru Fremilly fra Comte Armand /2000) var fantastisk. Terroir. Terroir. Terroir.

Efter dette fulgte selvsagt den sedvanlig ostevogn og desset. Selv valgte jeg bakt ananas med vanilje og rom. Vi fikk så en ekstra dessert med sjokolade cappuchino, fiken med sabayonne, krokan med vanlijesaus og whisky.

Generelt kan det sies at serrvicen her nok var litt overveldet av alle gjestene, mens kokken gjorde en god innsats. Kan absolutt anbefales reisende med god tid.

Vel hjemme i Mersault forsøkte vi å finne en åpen bar, noe som viste seg å være kav umulig, selv efter flere kilometers vandring rundt byen. Noen la seg tidlig mens andre ble sittende med blogging, musikk, fyr på peisen og en drink eller to.

fredag, oktober 14, 2005

Snubler gjennom Montrachet

Ble fredag vekket svær tidlig av at tre bortimot middelaldrende menn snorket høylytt. Klokken var rundt 0730. Intet annet å foreta seg enn å stå opp og foreta brødinnkjøp hos den lokale bakeren i Mersault. Gikk over til lag to i den største leiligheten og sørget også de våknet til liv. Laget en omelett bestaaende av 12 egg, 2 poteter og en loek. Cappelen fikk sitt ønske om Rammstein oppfyllt. Alle var ikke like fornød med det.

Efter en solid frokost dro vi en tur ned til Mersault hvor det ukentlige fredagsmarkedet var på plass. Tok bilder av alle godsakene og Morten kjøpte en ladning ost. Tok en del bilder og satte kursen sydover mot Pulligny Montrachet. Vi tok av rett foer PM og dro til høyre opp mot de store vinmarkene som ligger iåassiden ovenfor. Stoppet der det så mest lovende ut, landskapet og solforholdende tatt i betraktning, og gikk en lang tur langs vinrankene. Stor var begeistringen da vi efter å ha snublet oss gjennom stier, ranker og murer og fant ut at vi nettopp hadde gått igjennom sjefsmarken over alle sjefsvinmarker, Le Montrachet. Naermere dette kommer vi neppe, en flaske av denne nektaren koster fra 500 euro og oppover.

Efter Pulligny dro vi innom Chassagne og gjennom Saint Aubain, Auxey Durresses, Volnay, gjennom Beaune og opp mot Nuits St. Georges. Dro forbi Pommard, Clos de Vogeot og dro til høyre mot Flagey Echezaux hvor vi hadde booket lunsj på en Bar Tabac anbefalt av den norske vin elite.

Tabac no more, nå het stedet Simone. Spiste en stor lunsj som langt overgikk gårsdagens trestjerner. Drakk en frisk og mineralsk St. Aubain 1ér crus Lamy Pillot (2002) til amuse bouche bestående av gresskarshot, grønnsak og kjestuing, terrine av gjørs, blodpølse med kardemomme og tomatconcassé med mozzarella. Forsatte med nye flasker av vinen til forretten, snegleravioli som nærmest svømte i en saus basert på hvitløk, og til fisken, en særdeles fersk og fin dorade med ratatouille og sesambolle.

Efter en marcpausesorbet kom hovedretten, harefilét med enebærsaus, persillerotpuré og glasserte neper og gulerøtter. Til denne, atter en gang egnens vin, og atter en gang et enkelt valg, en Grand Cru Echezaux fra Bruno Desaurny Bissey som var ren nytelse.

Oster i stort utvalg ble fulgt av sjokoladepavé med creme anglaise, fiken med honning og vanijeis.

Alt i alt en en fantastisk lunsj, Simone er et must om man befinner seg i regionen.

Til kaffen fikk Per Ø og undertegnede en Marc på størrelse med en halvliter som det var fantastisk god men litt problematisk å komme til bunns i.

På vei tilbake til Beaune hoppet Torkel, Jo, Vaagsdal og Cappelen av ved byporten og resten forsatte mot Mersault. Her ble det en lengre seanse i poolen med undervannssvømmekonkuranse (enkelt vunnet av Oystein) og en meget slitsom vannpolomatch.

Nå er vi i hvilemodus og venter på avmarsj til Chassagne Montrachet hvor vi skal spise middag uten at jeg helt kan fatte hvordan hungeren atter en gang skal bygge seg opp. Cappelen har nettop tent på peisen og satt på den 23 aar gamle Electric Cafe med Kraftwerk.

So far so good.

torsdag, oktober 13, 2005

Halvorsen ankommer Burgund

Dagen begynte tidlig, våknet en halv time før jeg sto opp, klokken kan vel ha vært rundt halv fire. Morten hadde av for meg uforstålige grunner bestilt en papirbillett og den var intet sted at finne. Var derfor nødt til å dra til flyplassen temmelig tidlig. Efter rundt en halv time ned manuell prossessering og utfylling av et par hundre skjemaer kunne damen i Air France skranken endelig komme opp med en duplikatbillett. Kostet meg fem hundre kroner. Dårlig start.

Vi landet litt forsinket og var en anelse stresset med tanke på å rekke lunsjen hos Marc Menau i St. Pere utenfor Vezeley. Da vi var vel ute av terminalen og på vei sydover, mistet vi litt oversikten på de alltid ikke godt skiltede motorveiene og kom galt avsted, veldig galt sted (min feil). Vi ble stående bomstille i kø i over en time førr vi fikk svingt av og kom oss på rett vei igjen.

Ankom Marc Meneau’s L'Esperance en halv time forsinket efter å ha presset vår ford Transit til bristepunktet. Meget bra kjørt av vår mann med busslappen, ProØyvind.

Vi startet med en blanc de blanc champagne fra Pierre Moncuit 1995, vinøs og frisk, et meget godt kjøp. Siden vi var på en trestjerners restaurant, ble det naturligvis den store menyen. Amuse Bouche eller Amusettes som de kaldte det var en slags sandwhich med gåselever og melon servert på en sort sten, passende skulle det vise seg, siden det var en temmelig flat og uinspirerende affære. I tillegg ble det servert et knippe friterte grønnaker, en slags ”fritto misto” som var en slapp affære, her hadde ganske sikkert kjøkkenet vært late og frittert på ny noe som hadde vært frittert tidligere. Milde himmel.

Vi, eller det vil si undertegnede, hadde bestemt oss for at det iallefall ikke skulle stå på vinene under denne lunsjen. Det skulle det heller ikke gjøre. Vi fortsatte med en Chablis fra Raveneau, en grand cru Valmur 99. Som alltid med Ravenau en masse duft av honning og kraftig aromaer, men alle var ikke like begeistret, han leverer vel kanskje viner som er litt mer falmet og ikke fullt så elegante som tidligere på nitti og åttitallet hvor han var den ubestritte ener i Chablis. Den første retten var en bolle med hummer i aspic med broccolikrem som nok en gang var temmelig intetsigene. Helt greit, ikke noe mer. Mye teknikk og lite smak. Forsatte videre med østers med blomkålpure og stekte blomster, orginalt; samt et shotglass med appelsin, gresskarsuppe og rom. Den neste retten var meget interessant, varm rå eggeplomme i et ”skall” laget av marengs som lå i en meget rå og spiss saus av grønn paprika. Enkelte hadde problemer med denne retten men for meg ble den et høydepunkt. Vi fikk så en rett med gåselever med puy linser og stangselleri som var mektig men temmelig bra.

Vi gikk så over til en Pulligny Montrachet fra Domaine Leflaive, Clavoillon 2001. Til denne fikk vi stekt gjørs med ferske erter,finhakket fenikkel og rabarbra som fikk følge av en saus på laubær. For meg var denne retten sammen med vinen definitivt dagens høydepunkt. Andre synes av en eller annen grunn at det ble litt flatt og pregløst

Vi hadde fått en Nuits St. Georges fra Christophe Perrot-Minot, premier crus, Richenone til bresse kyllingen som var dagens ”hovedrett”. Kyllingen kom med potetravioli fylt med urter, helt grei rett uten at det var fryktelig imponerende. Efter kyllingen kom en appendix av en rett, det var en skål med stekte kantareller, popcorn og maiskrem, høres kanskje litt underlig ut, men det var faktisk meget bra.

Ostevognen inneholdt kun to oster, begge meget store. De var jo i og for seg bra, men vi hadde vel foretrukket et litt bredere utvalg. På siden ble det servert syltet kumquat, melonkuler og valnøtter

Til dessert ble det satt ut skåler med kandiserte bær av ymse typer, marengs og en slags konfekt som kunne minne om petit fours men som ikke helt var det.

Desserten proper besto av en rekke små ting på en stor tallerken. Bjørnebær på kjeks, rognebær og ferskekomott, kakao mousse i sukkerskål, marshmallows med erteblomst, en rød bærshot og hibiscous sorbet. Alt i alt en del spennede idéer eller konsepter om man vil, men ingenting som det blir skrevet om i historiebøkene.

Efter lunsjen tok guttene (minus sjåføren Lars V) seg en digestiv på terrassen. Selv drakk jeg en armagnac fra 1965 som var meget tifredstillende

For å oppsummere. Jo det var jo en del som var bra her, men ingenting, rent sett bort i fra den overlegne mine og arroganse som ble utvist av enkelte i serværingsstaben og den litt falmede opulente atmosfæren som satt i veggene, ingenting som skulle tilsi at dette stedet skulle ha 3 stjerner. Min dom er at de burde hatt 1, om ikke det var for prisen som var latterlig høy. Ovenfornevnte meny kostet 185 Euro pr hodee og da blir totalen fort høy, iallefall med de vinvalg vi hadde gjort.

Efter en provianteringstur innom Saulieu, hvor vi passerte stedet til Bernard Loiseau (eller enken da, han skjøt seg jo med hagle her for noen år siden; vi skal ikke se bort fra at flere i hans bransje kan komme til å følge ham), strøk vi sydover mot destinasjonen -alle bortsett fra sjåfør og kartleser lå i koma. Vi ankom Mersault ca 19:30.

Vi hadde leid oss to leiligheter i ett hus i utkanten av Mersault, Le Clos d’Isan d’Or, som vi hadde funnet på internett, det var rimelig og vi var litt skeptiske til standarden. Det hadde vi ingen grunn til å være, det viste seg å være overraskende bra. Fin utsikt, høyt under taket, utendørs svømmebasseng og badstue. Stedet besto av tre enheter hvor vi leide de to minste på hver sin ende av huset. I midten bodde et par fra Zug, Sveits som ikke ønsket, eller fikk, noen oppmerksomhet.

Vi avsluttet aftenen i leiligheten med vin, ost, paté og diverse skinker før vi køyet relativt tidelig.