tirsdag, mai 31, 2005

Akkar, Mulle og Massasje

Var på plass på fiskemarkedet klokken 10. Alltid en fornøyelse å komme tilbake. Fisk og skalldyr en masse. Det var stor kø i en av de mindre båsene. Jeg nærmet meg og så et knippe fisk som lå på disken og pustet. Så ut som om de hadde skarpe finner og pigger overalt. Jeg antar det må ha vært flyvefisk. Må forsøke det en gang. Dagens fangst ble en stor Mulle og et par akkar.

Det var fremdeles grått da jeg kom hjem. Satt på terrassen og jobbet litt frem til det var tid for lunsj. Renset akkaren (calamari), skar dem i ringer og dyppet disse i en røre laget av mel, øl, krydder og bakepulver. Friterte dem og spiste med sitron. Salat på siden. Herlig.

Da lunsjen var unnagjort, var skyene drevet bort. Dro en tur på stranden. Der ble jeg var av en thai dame som tydeligvis tilbød massasje på stranden. Efter at hun hadde gjort seg ferdig med en hel famile og kom i min retning vinket jeg til henne. Hun skulle ha 20 Euro for en halv time. Det var det definitivt verdt. Leste litt. Badet. Kaldt vann. Gikk så en lang tur på stranden. Leste litt mer. Slumret. Deilig temperatur, rundt 28 grader.

Til middag tilbredte jeg mullen. Fileterte og renset den for skjell og ben. Kokte kraft på bena. Til den laget jeg en bouride, som er en slags potetfisksafranmajonessaus, med biter av tomat confit. Man sauterer først litt løk og hvitløk i olivenolje. Tilsetter en kvart potet i tynne skiver, litt finhakket fiskekjøtt, safran, salt, cayenne og fiskekraft. Koker dette i ca 10 minutter. Så kjøres den til en mos i mixeren, presses gjennom en sikt, tilsettes litt sitronsaft og smakes til med krydder. Så pisker man inn olivenolje på majonesvis. Fisken panerte jeg i litt mel og stekte kjapt på begge sider. Bouriden som et speil, tomatconfit spredt utover og fisken på toppen. Herlig.


Nok en dag uten særlig med aktivitet. Dette begynner jo å ligne på ferie.

Laks og tapas, lyn og torden

Akkurat nå herjer et forykende tordenvær. Det kom susene inn fra Afrika og dro over åsen og innover i landet. Forsøkte å ta bilder, men utstyret har ingen manuell innstilling, uten at det nødvendigvis hadde hjulpet meg noe særlig om det hadde hatt det. Alt ble svart. Men jeg SÅ iallefall et par hundre lyn. Facinerende. Og så gikk strømmen selvsagt. Det viste seg heldigvis bare å være hovedsikringen.

Sov relativt lenge idag, det vil si, jeg sov litt lenger da jeg oppdaget at været ikke var helt på topp. Det regnet gjennom natten igår, men klarnet ut over dagen. Jeg hadde en misjon idag, og det var å overbringe en side med røkelaks fra laks og viltsentralen til min venn Antonio. Mannen bak Marbellas beste tapas. Et lite hull i veggen i gamlebyen som kun er åpent til lunsj (tidligere omtalt). Jeg hadde satt meg fore at han sikkert kunne ha glede av litt ekte vare fra Norge.

Det er jo stort sett bare fabrikkvare som forlater Norge. Ja, foruten Balik da, som spesialoppdretter laks i Norge, og betaler dobbel pris, før den ferske fisken sendes med kjølebil (eller mer sannsynlig fly) til en liten landsby i Sveits åttehundrede meter over havet hvor de røker, steller og pakker for så å selge herligheten for et par tusen kroner kiloen. But I digress.

Det skulle vise seg at han ble meget fornøyd. Jeg måtte hilse utallige ganger på ham og hans kone som han driver stedet sammen med. Hilse på hans spanske gjester. På ordføreren. På hans onkel. And so on. Fikk servert en laaaaaaaang rekke tapa, små ferske ansjosfileter marinert i olivenolje, vaktelegg med lardo og paprika, moussaka, paella, fritert klippfisk, skinke. Til og med en dessert, en slags iskake som konen kom med til kaffen. Og jeg fikk ikke lov til å betale for meg. Og måtte love å komme tilbake snart. Dette med laksen var i allefall en god idé og en sann glede. Stedet anbefales selvsagt sterkt for dem som måtte komme hit.

Ellers har jeg kun lest aviser og syslet med diverse hobbyprosjekter. Gitt den, noe større enn planlagte lunsjen, ble det enkel middag kun bestående av kalveinvoltini (tynne skiver av flatbiff), fyllt med persille, pepper og sitronzest,brettet og stekt kjapt i smør og frest med en skvett hvitvin.

Uansett vær, blir det en tur på fiskemarkedet imorgen. Ellers har jeg ingen store planer. Oj, der tordnet det voldsomt igjen. Vel, det gir seg vel til slutt.

søndag, mai 29, 2005

Gjør lite og skuffes

Bortsett fra en liten tur på stranden, et mislykket forsøk på å finne en restaurant og et derpå et par uminneverdige tapas, litt pusling med ymse og et forglemmelig besøk på egnens normalt gode restaurant El Lago, skjedde lite idag.

De vil jo så gjerne, litt for mye vil de. Mer enn de evner. Tidligere har de hatt svært god mat her, sist gang i september var jeg jo svært så positiv. Enten har noen forduftet eller avgått ved døden. The force is not with them. Stygg sak.

lørdag, mai 28, 2005

Forsinket ankomst til Marbella

Ankom Malaga i rute. Vel, det vil si, flyet var i rute, men jeg hadde av utenforliggende årsaker blitt beheftet ett døgn i Oslo. Min koffert var tung. Av flere grunner. Det vil si to. En side med røkelaks fra sentralen for slike og vilt. Og en stenmorter med tilhørende pestel. Sistnenvte måtte med fordi det som kjent er umulig å oppdrive en sådann i disse trakter. Av en eller annen grunn var damen som mottok bagasjen i SAS skranken, vennligheten selv og maste ikke om overvekt. Jeg var halvt foberedt på å måtte ta morteren i håndbagasjen.

Det begynner å gå opp for meg at taxinæringen her nede drives som en slags mafiavirksomhet. Iallefall dersom man tar taxi fra flyplassen. I September 2004 var prisen 55 Euro. I 2003, 45 Euro. I år 70 Euro!!. Det er omtrent det samme som det koster til Oslo fra Gardermoen, som jo er en god del lenger. Jeg forsøkte å nekte, men han mente bestemt at dette var tariffen. Yeah, right. Moralen er, spør om prisen på forhånd.

Rakk en lang tur på stranden og et par timer i koma på stranden før jeg dro hjem til en drink på terrassen i solen med litt oppbyggende litteratur.

Fremfor alt bør en som er blitt fyrste ved folkets hjelp, pleie folkets vennskap. Hvilket faller ham lett, da folket ikke ønsker annet enn å bli undertrykket. Den som derimot blir fyrste med stormennenes hjelp, bør fremfor alt annet forsøke å vinne folket for seg. Hvilket vil bli enkelt når han beskytter det. Og når folket opplever noe godt fra en de ventet noe ondt, føler de seg enda sterkere knyttet til sin velgjører.

Fyrsten, Machiavelli, Kapittel IX, 5te avsnitt

Til middag, en enkel Entrecote, salat og en god Rioja.