Sol i Verbier

Vi spiste tidlig frokost og kunne konstatere at solen var kommet frem og lyste opp fjellene i vest. Det saa ut til aa blie en straalende dag. Hotellet ligger litt vel avsides til, helt i bunnen av Verbier, og vi tok bussen opp til Medran. Heiskortene tok noe tid aa prokurere, neste gang kjoeper vi paa internett (har man Swatch med skipass, er det enkelt). Vaar apprentice var litt efter oss i loeypa, han var optatt med aa kjoepe ny skibukse, den gamle hadde revnet i lopet av de siste par dager, uten tvil skyltes dette hoey aktivitet de siste dager. Vi tok et carving drag ned de nypreparerte loypene og moettes pa les Ruinettes. Nok et drag og saa bar det opp til Mont Fort.

Vaeret var helt fantastisk, sol og pudder, vi dro ned baksiden av Mont Fort, dog hadde Peer Timo et dramatisk fall paa toppen i utgangen. Han kjoerte inn i en skavl paa det bratteste, mistet en ski, og raste 30 meter nedover paa ryggen. Tomas bisto i skiberging og efter litt plunder var vi paa vei. Stoppet kort paa flaten nedenfor og moette en svenske som tok bilde av trioen. Vi hadde en helt vanvittig bra tur ned med masse uployd pudder. Da vi kom oss opp til Tortin efter nedturen viste det seg at gondolen var ute av service og vi tok egget opp til Lac de Vaux, og satte kursen mot Chez Dany. Klokken var blitt to foer vi kom dit. Efter en bra lunsj med viande seche, salat, suppe og ostefondue og et par oel, ankom vi Verbier klokken tre. PT og Tomas var litt slitene og maatte gi seg, puddinger, selv tok jeg en ny tur til toppen av Atelas og fikk en straalende tur ned, med full guffe paa Ipoden.

Naa paa pub Mont Fort. Her hadde finner og svensker intatt puben og bivaanet finalen i Ishockey OL, for et leven. Naa er det paa tide aa joine de andre.

Zermatt

Fredag/Loerdag

Zermatt er en by uten biltrafikk (vel iallefall av den ikkeelektriske sorten) og vi parkerte bilen i Täsch (sp) nedenfor og pakket alt vaart pikkpakk paa en tralle og tok toget opp til byen. Vi ble moett ved ankomst av en liten elbil fra hotellet og efter transporten fikk vi pakket ut og sjekket inn.

Efter nullstilling og en rask dusj gikk vi ut for aa finne litt mat, vi fant et passende sted anbefalt av lokale krefter. Vi maatte dog vente en halv time paa bord. Den benyttet vi til et par oel (og jägermeister) paa en livelig utendoersbar. Lokale kviger med dalgener forsoekte aa hijacke oss, men vi unslapp. Vel tilbake paa restauranten var det god mat, og store mengder vin. Vaar apprentice er ikke den store vindranker saa det ble rikelig paa PT og self.

Vi befordret oss tilbake til kjelleretasjen paa tidligere nevnte bar hvor det var svaert saa livelig. Vi tok et par drinker to many og havnet til sist temmelig utslaate paa hotellet.

Neste morgen var vi tidlig oppe, dog maa det nevnes at undertegnede hadde en litt trang start efter gaarsdagens bravader.

Vi hadde til vaar store begeistring sett vaeret i hoyden var meget lovende. I byen var deet graat og snefall. I hoyden sol og blaa himmel. Vi fikk en rekke fine pudderturer. Kan det bli bedre, Matterhorn i bakgrunnen, sol og et hav av pudder. Vi dro til toppen og tok heisen opp til utsiktspunktet, som ligger 3889 meter over havet, det hoyeste punkt man kommer med skiheis i Europa. Fantastisk utsikt.

I loepet av dagen hadde vi sett oss ut et drag som innebar klatring, men gamlisene var litt skeptiske. Klokken var tre og vi hadde tatt siste tur opp, og da sto det krystallklart at vi hadde nok en tur aa gjoere. Anfort av the apprentice, som var meget ivrig, telemarkkjoerer som han er, dro vi ut til siden paa toppen, og klatret et kvarters tid oppover. En av grunnene til at vi tidligere hadde vaert skeptiske, var den totale mangelen paa spor over skavlen vi hadde sett oss ut. Naa var de her, og det var bare og la det staa til. Det var helt f a n t a s t i s k, dypt pudder, sol og lange drag. Vi kjorte videre ned langs foten av Matterhorn og endte opp i bunnen av heisene som hadde bragt oss opp. En utrolig tur. Efter dette var det en liten nedtur aa transportere seg til bunns, men det gikk fort unna. Klokken var over fem foer vi fikk dratt fra hotellet.

I eftertid fulgte en radig kjoeretur til Verbier hvor undertegnede slo Michelins anslaatte tid med god margin. Vi spiste paa hotellet, Au Vieux Verbier, og er i skrivende stund paa verdens beste afterskipub, Pub Mont Fort. PT har naa bikket og forlatt oss, vi tar vel en runde til foer Tomas skal plasseres paa Farm Club eller lignende, for meg er det snart paa tide aa lade batteriene til imorgen.

Atter alper

Nok en kort alpetur paa gang. Peer Timo, hans kollaga Tomas (23) og undertegnede er med paa turen. Flighten til Zurich gikk efter planen og vi overnattet i Per Timos foreldres nye leilighet i Oberägeri, meget imponerende bopel. Sveitsisk byggeskikk leverer kvalitet litt over det vi er vant til i Norge.

Dro avgaarde fredag morgen 07:20 og ankom Andermatt, foeste stopp paa turen. Andermatt ligger paa taket av Gothardt tunellen, et sted som ikke akkurat er overfylt av turister, men her er det mye bra offpiste muligheter. Vaeret var heller graatt, men det var store mengder sne her. Vi kjoerte rimelig hardt i det flate lyset, litt carving, kuler og noe offpiste. Det flate lyset la begrensninger paa sistnevnte aktivitet. Peer Timo og hans apprentice ga seg en tur foer meg og vi avtalte aa moetes paa parkeringsplassen. Jeg dro til topps og kjoerte til bunnen, som sedvanlig uten aa stoppe. Gitt forholdene var det tungt paa slutten efter 1500 hoeydemeter. PT og co, var ingen steds aa se. Jeg ventet ved bilen i mine svaert ukomfortable stoevler, uten noekell hadde jeg intet valg. De ankom et kvarter senere. De hadde stoppet for en oel foer de tok til paa nedturen.

Alt i alt en fin treningsoekt gitt forholdene. Vi kjoerte til Furkapasstoget noen kilometer unna og kjoerte ombord med bilen. Tretti minutter senere kjoerte vi nedover dalen mot Brig og Vips foer vi satte kursen mot Zermatt.