Lunsjflax og varmtvann galore

Vi kom ivei fra Gleneagles og tok en omvei, gjennom fjelllandskapet via Crianlarrich. Vi passerte på veien en restaurant The old flax mill som så svært lovende ut, men valgte å kjøre videre til Inverarnan ved Loch Lomond, som jeg har erfaringer med fra studiedagene. Den ligger i en gammel stenbygning, med alskens rariteter og dyrehoder på veggene, 3 brennende peiser og generellt god atmosfære, men akk, intet bord var å oppdrive. Efter et kort intermezzo på restauranten over gaten, som var ultralite sjarmerende og kun serverte pizza, ble det tatt en sjefsbeslutning (min far nektet simpethen å spise der). Vi kjørte tilbake til linmøllen. Det var en klok beslutning. Vi fikk servert landsens mat fra Carvery menyen, Roast beef, lammelår, hjortegryte, lammegryte, yorkshire pudding med gode hjemmelagede grønnsaker. En killer, virkelig bra valuta for pengene. Og helt strålende desserter. Anbefales alle som skal på tur i det skotske høylandet.

Vi ankom Glasgow i firetiden og fant raskt frem til hotellet, One Devonshire Gardens. Dette ligger fint til på westend og hadde i sin tid også en restaurant med stjerne i guiden, Amaryllis, et Gordon Ramsay prosjekt. Vi var klar over at den var long gone, faktisk i meget dramatiske omstendigheter med enn kokk som vistnok klikket fullstendig i kokainrus og hoppet mellom takene uten heldig resultat (han bommet stygt på sitt siste hopp).

Vi fikk anvist fine rom, som dog alle hadde det noe uvanlige problem, intet kaldt vann i springen, hverken i dusj eller vask. De hadde vistnok problemer med "the boiler", noe som lot seg løse ved å la begge kraner renne for fullt i vasken mens man dusjet. Overhode ikke akseptabelt for et hotell i denne, eller noen, kategori. Maten i restauranten er desverre ikke mye å skrive om. Jeg skal nok ha en interessant samtale med dem om regningen i morgen tidlig. Stay away.

Fra nesehorn til Gleneagles

Efter en strålende frokost på Cromlix house tok jeg med barna på ekspedisjon til enn safaripark i nærheten. Man kjører gjennom parken og ser ser alle slags uskotske dyr på nært hold. Elefannter, løver, sibirske tigre, nesehorn, sjiraffer, zebraer, kenguruer, osv. Dere skjønner sikkert tegningen. Det var ellers en hel rekke aktiviteter på området, litt tivoliaktig kan man vel si, men vi hadde begrenset med tid så det begrenset seg til litt leking på sjørøverlekeplassen.

Efter å ha hentet de øvrige gikk turen videre til Gleneagles, 20 kilometer lenger nord. Dette var stedet det infamøse G8 møtet fant sted. Stort anlagt hotell plasser i et hav av golfbaner.

Vi ble først henvist til noen rom på ground floor i den gamle delen, de falt definitivt ikke i smak, for det første var det ikke utsikt som jeg hadde bestillt, ellers var det rimelig forfallent. Modern så ut som hun hadde solgt rømme uten å få betaling. Det ble rimelig for klart for den svermende betjeningen at her måtte noe gjøres, efter en del famling, kom de opp med 3 rom i den nye delen. Her fikk vi utsikt, egne terrasser og rommene var av høy standard. Jeg, som organisator, kunne puste ut. Alt var i vater.

Vi spiste en lett, om enn noe tregservert lunsj på uterestauranten av middelhavstype, The Club, middelmådig middelhav er vel den beste beskrivelsen som kan gis av maten.

Til middag, og i anledning min fars 70årsdag, spiste vi på tostjerners restauranten, Anndrew Fairlie, a la carte (opphavet orker ikke ørten retter). Det var meget bra og ikke avskrekkende dyrt. Vi spiste husets spesialitet røket hummer (fulgt av en svært god og bra matchet Pouilly Fumé), meget velsmakende og nærmest perfekt lam med en fløyelsaktig Gevray Chambertin). Avsluttet selv med tarte tatin, ellers sjokoladefondent. Meget bra petit fours. Sendte de øvrige gjester til sengs og avsluttet med et glass "Springbank 1970 - 33 years, Cambeltown" og et "Bruichladdich, Stillmanns dram 26 years, Islay". Begge kanonbra.

Neste dag, efter en storartet frokost, og litt avslappende nothingness, ble modern og svoger fløyet avgårde på "Kings Course". Vi andre dro ned til klubbhuset akkurat i tide til å se dem forsvinne i horisonten. Spiste enkel lunsj i klubbhusets restaurant (som ikke er noe å skrive om). Min gave til fadern, var et par timer med fluefiske. Vi var litt usikre på om det kunne la seg gjøre, da han ikke lenger er særlig lettbent, men det så ut til at formen var bra nok. Vi møtte opp foran hotellet klokken 14:00 og ble møtt av "Torsch", som virkelig så ut som en local, han kjørte oss ned til en liten innsjø i nærheten. Med fadern vel plassert i Torsch sin varetekt gikk jeg en liten runde for å ta bilde av fiskeren fra en litt annen vinkel da jeg hørte høye rop og en snelle som løp. Han hadde fått en ørret på kroken efter bare 3 minutters fiske. Intens jobbing og 5 minutter senere håvet de inn en ørret på godt over en kilo. Efter litt rådslagning ble det bestemt å slippe ut igjen fisken, noe min far senere skulle angre litt på. Det ble med den ene. Efter et par harde fluekastøkter var det på tide for Sr. å hvile. Han og Torsch overtalte meg til å forsøke stangen så lenge, det var første gang for meg, og det var sannelig ikke bare enkelt, men gjennom god instruksjone fikk jeg det jo til på et vis. Artig.

Bading i hotellets spa var neste øvelse, ikke riktig like imponerende som det i Bad Ragaz, men fin avkobling. 3 bassenger, kaldt, medium varmt og glohet (utebasseng).

Vi hadde (desverre skulle vi oppdage) ikke bestilt bord hos Andrew på lørdag, og måtte derfor spise i hotellets teathercaféaktige Strathearn, helt grei mat, dog ikke mye annet å skrive om den at det ikke akkurat er value for money). Point. Skal man til Gleneagles, spiser man kun hos Andrew. (Og ganske riktig, jeg snek meg tilbake dit efter at de andre var gått til ro og fikk med meg et par espresso og malts (Bunnahabhain family silver 1968, kraftig røksmak, rund, herlig)

Nå er det like før vi skal sjekke ut og jeg gjør meg klar for den mindre hyggelige delen av et hotellopphold. Turen videre går gjennom det skotske høylandet via loch lomond og videre til Glasgow.

Ryanair, Cromlix og kaniner

Efter en kort tur innom jobben var det tid for familiens tur til Skottland i anledning Sr. Johnsens 70årsdag. Undertegnede har agert agent og organisator og har funnet det jeg tror er et godt fundament for turen.

Første stadium på turen var å komme seg til lufthavnen i Sandefjord, Torp. Uproblematiske trafikkforhold. Ingen bøter. Ute i god tid. Sjekket inn og betalte ekstra for moderns golfbag (jeg har store problemer med å fatte poenget med å drasse på alt dette metallet, men slik er vistnok nødvendig).

Vi ble, på bakgrunn av faderns noe begrensede fremkommelighet elvert til den ikke helt korte køens hode og kom først inn på flyet. Ingen problemer, en og annen hadde nok skeptisk til om Ryanair ville være istand til å levere. Nytt for mange. Flyreisen gjør definitivt ikke et stort innhugg i turens ellers romslige budsjett. Leiebiler var ordnet gjennom Herleif i EventTravel og jeg stakk rett ut efter landing og ordnet begge biler hos Avis. Lurt, 5 minutter efterpå, lang kø. Mr. Glenn (svoger) ble tildelt en Renault Laguna, og jeg en Pegeout 407. Når en anselig mengde ordning og fiksing med barnesete og toalettbesøk var unnagjort kom vi endelig opp og avsted (noe som tok den beste delen av en time).

Vi ankom Cromlix House www.cromlixhouse.com rundt 18:15. Hotellet ligger et par mil fra Stirling og et par småveier inn fra M9. Vi kjørte gjennom et par sjarmerende småbyer og fant enkelt frem. Veien opp slynget seg gjennom en stor skogrik eiendom og da vi kom frem åpnet ”slottet” seg opp foran oss. Antallet kaninsighinger i løpet av den korte turen gjennom parken bragte minnene til filmen Jean de Fleurette (dere vet, der hvor Gerard Depardieu meget ivrig går igang med kaninoppdrett). Dog, her var de åpenbart ikke tynget av provensalsk tørke. Huset er mange hundre år gammelt og vi fikk tildelt en utdmerket seleksjon av hotellets rom. Suite med ekstra rom til min søster og familie (med et meget imponerende orginalt minst 100 år gammelt toalett), en annen suite til opphavet og et slags tårnrom til meg (med et teppelagt bad på 30 kvm, vi er dog i Skottland).

Barna fikk egen pasta og stivede servietter og så ut til å være meget fornøyd med det. (Dog hadde jeg ikke hjerte til å fortelle dem hva kjøttsausen var laget av).

Efter å ha lest litt i lødig litteratur tilrettelagt av hotellet dukket efterhvert hele bøtteballetten opp. Vi tok et glass Champagne med gode kanapeer og bestemte oss for menyen. Fadern, undertegnede og Mr. Glenn gikk for kamskjell, krabbe og gaspachosaus, damene en slags bakelse med varm chevre og skinke. Til dette en hvit burgunder, fra Rully, leskende vare.

En enkel og konsentrert suppe med sopp fra eiendommen fulgte så, meget bra.

Fadern forsatte med egnens lam, de andre herrer med Angus beef og oksehale, damene med Halbut (kveite) med ertepuree. Til kjøttet en meget god Gevrey Chambertin fra 2002, utsøkt.

Dessertene fordelte seg mellom Creme Catalane med friske bær, bananparfait og en terte med mandel, aprikos og vanlijeis. Selv tok jeg et glass Riesling fra Canada av alle steder. Forfriskende.

De yngste herrene avsluttet med en Caol Ila whisky, god og sterkt røksmak, uten at det evnet å jage myggen fra vår posisjon foran hotellet ved den store plenen.

Alt i alt, en meget bra start.