MarbellaJune2005Collage

Gipsy Stew

Sto opp passe tidlig. Ryddet litt. Spiste frokost. Nok en fin klar dag.

Dro inn til Marbella. Parkerte på markedet. Handlet klær uten konsulent. Risikabelt. Når jeg endelig begynte tok det ikke mer enn 10 minutter. Ble ikke billig. Tok et par tapas på Antonios stand i festivalmodus. Denne festivalen er åpenbart store greier. Hele byen står på hodet en hel uke. Betalte lite, det meste var på huset. Tok farvel og dro innom en annen stand og spiste et grillspyd og en empanada med arabisk smak. Handlet basevarer på La Canada pluss litt ansjos i olivenolje og tunfisk, også i olivenolje, på boks fra Ortiz, som er best på slikt, til meg selv.

Lesset av, inn og bort. Dro ned på stranden. Leste litt. Massasje - gjorde godt.. Lang svømmetur. Deilig vann. Vind. Lengere enn lang tur på stranden. Utsikt til La Concha. Dro hjem og kjøpte en innholdsløs avis. Leste denne i solen på terrassen.

Laget det jeg vil kalle en ”Gipsy Stew”. Stekte løk, paprika og en potet i olivenolje, tilsatte tre fileterte og skinnfrigjorte plommetomater, og en maurisk krydderblanding bestående av nellik, kanel, korianderfrø, spisskummin, tre typer pepper, cayennepepper, muskattnøtt, salt og safran ( Her kom min medbragte stenmorter, turens gave til leiligheten, til anvendelse). Tilsatte litt sherry og en boks med moulinerte plommetomater, og biter av gårsdagens lam. Kokte halvannen time. Servert overstrødd med hakket persille og sitronzest. Virkelig en killer.


Gipsy Stew

Jeg får runde av med generelle betraktninger om alt jeg ikke har gjort når jeg kommer hjem, men det har iallefall vært en strålende ferie, dog uten utrettelser av betydning.

Mandariner

Sto opp passe sent, og dro ned til det tyske bakeriet og kjøpte sechskornbrot som er grovt og holder seg godt. Litt slapp er jeg kanskje som ikke baker eget brød, men det for gjenstå til en gang jeg har gjester. Grenser for hva man gjør for seg selv.

Frokost med ferskpressede mandariner. Fant ut at appelsinene ikke var helt i vater. Ikke så rart gitt årstiden, men mandarinene avgir en fantastisk god juice. So the moral of the story is, stay away from oranges in summer, stick with mandarines.

Ankom Casa de la Era klokken 14:10. Har lenge tenkt meg hit men gitt nok en inkonsistens i Michelin guiden, la oss ikke snakke om Hohen Alpenstrasse i Østerike, hadde dette tidligere ikke vært mulig. For å komme hit tar man av mot Ojen, snurrer 180 grader i første rundkjøring og tar av en liten vei ned mot høyre efter ca 200 meter. Her serverer de såkalt ”gammelt kjøkken”. Gamle oppskrifter, ofte med maurisk innflytelse. Spiste en Salmorenjo, som viste seg å være ganske likt det jeg selv laget her forleden, en kald suppe med tomat og olivenolje, her ble den servert med biter av spansk pata negra skinke og hardkokt egg av egne høner som de sa. Bra, dog står ikke min versjon meget tilbake..

Spiste så en del friterte grønnsaker og sjømat. Meget bra. Så fulgte tunfisk med løk og vin. Som man kanskje skjønner, dreier det seg her om gammeldags mat. Velsmakende. Befriende med litt enkel kost.

Andre gjester kom til efterhvert, idet jeg ankom var jeg den eneste. I Spania spiser man definitivt ikke tidlig. Anbefales.

Sveipet innom La Canada og fant atter ingen klær, vanskelig å finne den ”rette” kvaliteten må vite, men endte opp med en DVD med Moby Dick som var på tilbud (som jeg ikke har rukket å se, forsøker å gjøre det imorgen, så jeg kan forlate den her).

Sedvanlig tur på stranden, avislesning i solen med utsikt til La Concha, og så tilberedning av aftenens måltid. Først en Ajo Blanco med melonkuler. Ajo Blanco er en klassiker her nede. Består av mandler, olivenolje, eddik, salt, pepper, vann og isbiter. Et poeng at isbitene ikke kommer fra det kalkbefengte vannet fra springen, men det gjelder jo forsåvidt annnet bruk av sådanne. Flaskevann gjelder. Kjøres i mikser, presses gjennom en sikt med noe av residualmassen tilsatt. Serveres med melonkuler som saltes lett. Divine.

Hovedretten besto i dag av et spelamlår (Cordero Lechal) på ca. en kilo.Smurte det inn med en blanding av rosmarin, hvitløk, salt, pepper og olivenolje. Stekte på medium varme i 25 minutter. Tok ut og penslet med en blanding av honning, olje, salt, pepper, og sennep. Inn igjen i 10 minutter på høy varme. Snudd underveis. Skar av det beste, resten blir til en ny rett imorgen. Servert kun med saltbakt sjalottløk. Herlig. Til dette drakk jeg en meget god rødvin som jeg fikk anbefalt hos Pablo, Pagos del Camino 2000 fra Rijoa. Anbefales.

Takker av med Ziggy Stardust i bakgrunnen, min tilfeldige gjennomspilling av platesamligen avgir stadig positive utfall.

Strømbrudd, internett og salt

Var tidlig oppe og spiste frokost. Var nødt til å forsette med litt jobb, og da var det påkrevet med en raskere internettforbindelse enn det vi har hjemme. Måtte koble meg opp via VPN til jobben, og denslags går ikke rundt med modemforbindelse. Da jeg var vel installert på min faste internettcafé og alt var koblet opp, gikk strømmen i hele bygget. Jeg parkerte min PC og tok en runde i festivalbyen. Ting var definitivt i emning. Folk fartet i alle retninger, testet mikrofoner og tappekraner. Ditto utenfor Antonio. Hele plassen var ryddet for stoler og parasoller. En scene var kommet opp og vår venn, landsbygutten med hestehalen, sto bak den provisoriske ølreklamebaren og så, om mulig, enda mer forvirret ut.

Skjønte efterhvert at dette er en festival som pågår hele uken med varierende program. Imorgen kveld er det hiphopkonsert. Dagen efter Flamenco.

Vel tilbake hos min leverandør av internett, var strømmen atter tilbake. Jobbet et par timer, kun avbrutt av nok et strømbrudd. Vi er i Spania må vite. Lunsjen besto av diverse små retter i de forskjellige ”barene”. Litt Tortilla her, litt skinke der. Et grillspyd til venstre og en empanada til høyre. Alt velsmakende.

Handlet havabbor og diverse på La Canada, egnens gigakjøpesenter. Vanligvis liker jeg ikke å handle fisk andre steder enn på markedet, men idag var det ingen annen mulighet. Det er jo gjerne det siste man bør gjøre, gitt temperaturen, rundt 28, før man vender nesen hjemover.

Ultralang tur på stranden, først til venstre og så til høyre. Droppet innom Elviria for å kjøpe norske (de utenlandske var innkjøpt tidligere) aviser som først ankommer ut på dagen. Dumpet inn i noen andre Nordmenn, noe som ser ut til å være umulig å unngå akkurat her.

Middagen besto idag av Poivron la Padron, små grønne pepperfrukter som er uforutsigelig pikante eller milde. Stekes kjapt, saltes og peppres. Videre havabbor, innbakt i salt med diverse urter og sitron. Servert med olivenolje, sitronfileter og ovnstørkede tomater. Enkelt og ubeskrivelig godt.

En bra ting med å ha all verdens tid til disp, er at jeg får anledning til å høre på musikk. Har med min Ipod med 500+ CD’er som jeg aldri har tid til å høre på ellers. Setter den på random, og lar det stå til. Akkurat nå er det Bob Dylan.

Vel, det får være nok får idag. Det skjer jo ikke akkurat så mye her, men det er vel litt av poenget.

Feria og jobb

Sov lenge og dro inn til Marbella for frokost hos Antonio. Balansen var forykket. Noe var i gjære. Antonio svinset rundt, men var fraværende. Vi skjønte det måtte ha noe med alle papirdekorasjonene som hang rundt i alle smug. Bevertningen ble besørget av en forvirret ung mann med hestehale, antagelig en nevø importert fra innlandet uten nevneværdig erfaring. Det kom stadig folk med leveranser og det var tydelig at man gjorde seg klar til installasjon av boder, scener og desslike. Vi fikk allikevel vår sene frokost og Lars fikk smakt på Antonios hustrus moussaka, som, om den enn tok noe tid å prokurere, falt i smak.

I farten glemte vi å dra innom Pablo, vinhandleren, men Lars fikk med et par tre Lomo og Chistorra til sin sønn. Kjørte ham til flyplassen, han virket fornøyd med sin langweekend. Handlet så inn litt på det lokale supermarkedet. Her finner man alltid en stor delegasjon av pensjonister, ferierende skandinaver og ranere i eksil. Jeg blir stadig like forundret over hva de plasserer på rullebåndet i kassen. Her går det i snop, snacks, øl, billig vin og ferdigmat. Skrekk og gru. Selv nøyde jeg meg med litt grønnsaker og ett stykke entrecôte av spekalv.

Kjapp tur på stranden med det rituelle bad og lang tur, på vei tilbake fra Don Carlos i retning Marbella så jeg åsryggen vi hadde gått igår, med La Concha som endepunkt. Fint å se turen som siluett.

Det hadde dukket opp et par ting på jobben jeg måtte se på, og jeg jobbet et par timer med det.

Laget et enkelt måltid. En tomatgaspacho (again) og spekalv. Leste restene av Sunday Times fra igår (og det tar jo tid). Relativt tidlig i seng.

La Concha

Efter en bedre frokost var vi avgårde på ny tur med samme utgangspunkt som gårsdagen. Da vi var på toppen igår ble vi klar over en annen topp, La Concha, som lå lenger bortover mot Puerto Banus. Dette var dagens mål. Turen var normert til 2 timer og 30 minutter hver vei.

Dette skulle vise seg å bli en ordentlig fjelltur, med passering av smale juv og spisse topper. Stadige overraskelser på ferden, toppen var hele tiden lenger unna enn antatt. Endelig fremme var vi tilfreds og utsikten fantastisk. I helhet en meget bra tur, selv om jeg underveis klarte å sparke til en sten og forstuet en stortå (og som det i eftertid viste seg, en blå stortånegl). Vi kom tilbake til bilen efter ca 4 timer. Veldig bra tur, anbefales alle som ikke har høydeskrekk.

Spiste en enkel lunsj i Ojen og dro så en kjapp tur for å vaske av svetten på stranden. Et par timer med aviser, og så avslutning med en middag på El Lago (jeg måtte dog halte ned). Denne gangen var både service, mat og vin upåklagelig.

Oppvarmingsfjelltur

Med frokosten vel unnagjort dro vi en tur opp i Refugio de Juanar, en nasjonalpark oven for Ojen (som ligger fire kilometer nord for Marbella). Kjøpte kart og bestemte oss for å gå opp til toppen Crozzo de Juanar (1185). Det var rimelig bratt opp dit, og utsikten var upåklagelig. Her så vi alt fra Malaga til Puerto Banus. Turen tok vel halvannen time tur retur.

Vel nede dro vi ned på stranden og spiste lunsj på Beach House, før vi la oss på stranden et par timer med en bunke aviser. Litt senere dro vi med Taxi inn til Marbella og spiste på Zozoi. Efter en tids vandring ble det enighet om at en nattklubbkveld ikke var ønskelig og dro hjem.

Kitchen Aid og besøk

Idag var planen å hente Lars Ronæss, som skulle komme på besøk for en langweekend, på flyplassen. Jeg tenkte det kunne være greit å slå to fluer i en smekk og samtidig besøke El Cortes Ingles i Malaga som ifølge importøren av Kitchen Aid skulle føre deres produkter. Efter mye strev med å finne frem i Malagas overtraffikerte gater, fant jeg endelig kjøpesenteret. Med knapp tid til disp brukte jeg en del tid med å kjøpesenterets interne struktur, som var kompleks, før jeg fant avdelingen som solgte kjøkkenapparatur. Med stor iver lokaliserte jeg en Kitchen Aid på deres hyller, jeg hadde fått beskjed fra moderlig opphav om at en sådann var ønsket her nede, men akk, den var ikke til salgs. De hadde den altså utstilt men hadde ingen eksemplarer på lager til salgs. Jeg gav opp.

I stor hast beveget jeg gjennom Malagas labyrtintgater og kom med knapp margin frem til flyplassen. Vi dro rett til Marbella og tok et par iskalde øl og dertil hørende tapas hos Antonio, som stadig var like blid. Derefter gikk turen hjem for avlessing, og ned på stranden hvor Lars lokaliserte en av de mange massøsene som går rundt på stranden.

Vel hjemme tilbredte jeg langustinos med chilli og koriander( som ikke må forveksles med sjøkreps, de er mye mindre, men veldig gode og St. Peters fisk. Til dette drakk vi en Chivite 125 (omtalt tidligere). Jordbær til dessert.

Pablo

Rakk akkurat frem til Pablo før stengetid (14:00). Fikk rasket med meg 3 flasker Chivite Coleccion 125 Blanco 2002 fra Bodegas Julian Chivite i Navarra. Definitivt Spanias beste hvitvin. Videre et utvalg av diverse røde viner. Tre Rioja (deriblandt Roda I). En Aalto 2001 fra Ribera del Duero og en flaske Manzanilla Lustao Papirusa. De har utrolig mye bra vin i denne sjappa, alltid en fornøyelse å handle her.

Lunsjen ble ikke helt som forventet. Casa Nuevo (hvor jeg har vært tidligere) ligger rett utenfor Ojen, 5 kilometer fra Marbella og her har jeg tidligere fått meget bra enkel kost. Denne gang hadde de omtrent ingenting av det som sto på menyen og efter å ha spurt om hva de faktisk hadde å tilby,endte jeg opp med en intetsigende salat og en grillet sverdfisk. Noen må ha omkommet eller dratt sin kos her også. Anbefales ei.

Gikk lang tur på stranden og fikk min daglige svømmetur. Det er akkurat passe varmt. I underkant av tretti grader. Leste en diger bunke aviser.

Middagen besto av Gazpacho (i mangel på sådann til lunsj) og en enkel carbonara (som må sies å være et alvorlig avvik fra middelhavsdietten).

Alfabetsalat

Idag gjorde jeg et tappert forsøk på å shoppe litt. Målet var først og fremst en overgangsplugg som gjorde det mulig for meg å koble IPoden til TV’en uten å måtte benytte samme kobling som satelitttuneren. Den fant jeg fort. Iøvrigt bestod fangsten av to plastbokser til innfrysning av kraft, et rivjern for sitronzest, et par CD’er, en boks med fleur de sel og seks tørkeruller. Alle mine forsøk på å lokalisere klær falt i grus. Jeg må nok i ilden igjen.

Spiste sen lunsj hos Antonio, som stadig var like lykkelig over sin laks og som nok en gang nektet å motta betaling. Stadig nye tapas, stadig like bra. Noen burde lage en kokebok med retter fra dette stedet.

Dro hjem og leste ferdig fyrsten i solen på terrassen med en Absint i den grønne time. Laget en salat i god middelshavsdiettstil. Alfabetsalat må vite. Filetere tomater, paprika, løk, agurk, oliven, tunfisk, hardkokte egg, persille, og sist men ikke minst et par tusen pastabokstaver. Alt tosset i endressing laget på prima olivenolje, sitron, honning, salt, pepper og sherryeddik. Meget bra.

Tidens beskaffenhet ligger bak lykkens skiftninger. Et styre som vet å legge bånd på seg og som viser stort tålmod, vil ha fremgang og æres for dette, dersom tidene og de ting som styrer verden gjør et slikt styre mulig. Men slår tidene og tingene om, vil et slikt styre gå til grunne, fordi det ikke vet å omstille seg. Den mann finnes ikke som er så innsiktsfull, at han vet å tilpasse seg dette, for det er med den største møye man avviker fra sin egen natur, og ingen vet å forlate den vei som har brakt så meget fremgang. Den måteholdne vil aldri, selv ikke når tidene forlanger det, kunne bli uvøren, og deri ligger hans undergang. Hadde man kunne endre sin natur i takt med tidens beskaffenhet, ville forsynet alltid stått en bi.
Machiavelli, Fyrsten, Kapittel XXV, Avsnitt 6