tirsdag, mai 30, 2006

Topptur, Byttbelytt, Sol e Sombra

Søndag

Vi våknet relativt sent og efter en solid frokost gikk turen til naturreservatet Refugio de Juanar. Vi klatret pr bil inn i den bortgjemte grønne dalen, fjernt fra designbutikker og solkystens essensia. Fra vel 800 meter gikk vi opp mot utsiktspunket ut over kysten. Tor, Kristine og undertegnede dro av til høyre opp mot den karakeristiske spisse toppen "Korset av Juanar" (1200 meter), de andre nøt utsikten fra Miradoren. Det er en fantastisk utsikt her oppe, absolutt verdt en tur. Husk skikkelige sko, anbefaler ingen å kopiere Kristine som besteg toppen iført sandaler, en bragd. Husk RIKELIGE mengder vann.

Vel tilbake, en tur på stranden, etc. etc. Efter en liten drink i ly av solnedgangen, spaserte vi ned til El Lago for middag. Meget bra som vanlig. Vaktelen, stadig like god og vi kunne nesten høre et svakt "bytt belytt" fra vaktelfamilien. Vi avsluttet med særdeles viskøs og minneverdig 30 år gammel søt Pedro Ximenes fra Malaga.

Mandag:

Morgenbad. Ekspedisjon til politistasjonen i Marbella, som vi til slutt fant efter en hel del famling, der Cathrine og Øyvind ble plassert i avhør. Vi andre dro igjennom det meget hyggelige området i nærheten, kikket på motorsykler og fant en meget artig kjøkkenbutikk, full av krimskrams, proft kjøkkenutstyr, maling og vaskemidler. Selv falt jeg for en orange salatslynge på størrelse med en stor bøtte, men klarte å ikke falle ut i fristelsen.

Da vitnene var møre og gjennomavhørt av tunghørte røykende politimenn i et trangt kontor med solkystens værstinger som tapét, uten at dét nødvendigvis førte til annet enn papirarbeid, repetisjon og svakt ubehag om lettere bortkastet og kostbar feiretid, inntok vi en sen frokost hos Antonio. Bra som alltid.

Gjestene handlet inn ansjos, tunfisk, skinke og diverse som ballast til turen hjem. Strand. Drink. Taxi til Marbella (riktig pris er 11.60). En sherry, skinke og en øl hos Antonio. Fikk anbefalt en liten restaurant rett rundt hjørnet, Sol Y Sombra, som var fantastisk. I neonlys og normalgrelt spansk interiør, kom den ene velsmakende forrett ut av kjøkkenet efter den andre. Fersk ansjos lett marinert, paprikasalat, fritert Calamari, ditto Calemaritos (mindre), salte torskekroketter med spisskummin, grillede ferske reker. Alt efterfulgt av en meget velsmakende Pallea men kanin, blekksprut, reker+++. Tre flasker frisk enkel hvitvin. Kaffe og appelsinlikør på huset. 120 Euro for fem. Anbefales sterkt. Avsluttet med en grappa på terrassen, gjester i seng og for meg, disse ord.

God natt.

søndag, mai 28, 2006

Naken gris og kjeltringdrama

Fredag:

Hentet ny ladning med gjester (Tor, Kristine, Øyvind, Cathrine) på flyplassen, vi dro rett inn til Marbella og Tasca Antonio. Der hadde vi, som man kunne forvente, en uforglemmelig lunsj inne i den lille tapasbaren. Mellom flasker, tapasretter, feriebilder (Antonio & co reiser stadig verden rundt i fotballøyemed), spiste vi albondigas, jamon, tortilla, calamari, moussaka, fylte paprika, kyllinglår i appelsinsaus, vaktelspeilegg med paprika og skinke,og ymse annet. Atskillig cervesitas (små øl). Fantastisk stemning.

Efter en tur på stranden, dusj og diverse fludier i solveggen på terrassen ble det servert salade Nicoise og selvproduserte kjøttboller i tomatsaus med potetmos. Passende vin. Avec. Sent i seng.

Lørdag:

Efter en ekstensiv frokost beveget vi oss til markedet i Marbella hvor gjestene gikk i spinn mellom alskens havdyr, knivskjell, blåskjell, sjøkreps, all verdens fisk, konkylier på størrelse med hybelleiligheter. Vi plukket efter mye overveielse et prakteksemplar av arten Pargo på 3 kg, noen blåskjell og et knippe passende grønnsakstilbehør.

Strand. Badet i særdeles kraftig vind og strøm, artig, men en utfordring å holde balansen. Mens resten av gjengen ble liggende i solmottaksmodus gikk jeg min sedvanlige tur på stranden. Da jeg kom til Don Carlos kunne jeg ikke unngå å legge merke til en mannsperson som, i nettoen, gjorde akrobatiske øvelser på stranden. Mannen var iført grisemaske og intet annet og spratt rundt i et heseblesende tempo rett foran øynene på et stort antall intetanende Don Carlos gjester og accidental passers by. Et skue. Mannen var helt ute av kontroll, men bortsett fra dørvaktene på Don Carlos trakk de fleste på smilebåndet.

Vel tilbake i leiligheten gikk Tor og self i gang med matlagningen. Blåskjell, steamet, ble tatt ut av skjell, skjellene ble renset og de ble lagt tilbake på en seng av sjalottløk, tomatconcassé, persille og hvitløk, ditto over og overstrødd med brødsmuler. Mis en place.

Mens vi holdt på med matlagningen befant de øvrige gjester seg på kveldssolterrassen da en voldsom singling av glass kunne høres. Vi lurte først på om noen hadde veltet et glass over terrassekanten, men et mandig HOI ØY fra Cathrine gjorde at vi skjønte noe var på ferde. Vi rakk akkurat å se en capsbesatt ung mann løpe avsted med et par vesker med alarmen ulende i bakgrunnen. Det tok 10 minutter før vaktselskapet var på plass. Vi gav info fra terrassen og 5 minutter senere ankom en liten armada med politibiler. Jentene avga forklaring og beskrivelse til øvirgheten et par tre ganger. Det gikk vel fort første gang og de var fort tilbake for mer. Vi antok at de aldri vill ta ham, men fikk høre fra lovens arm at han allerede var pågrepet. Effektivt. Dog er det greit å ikke bo i første etasje.

Den store fisken ble stuffet med urter og sitron og pakket inn i 4kg salt, derefter bakt i 1 time + en halv times hvile. Servert med artisjokker, ferske erter, tomatconcasé var det en verdig utgang for middelhavsfisken.

Hasta la vista.

onsdag, mai 24, 2006

Blogferie

Det har jo vært tildels sparsomt med oppdateringer her i det siste. Igrunnen én enkel forklaring på det. Det har skjedd så lite at jeg ikke har hatt tid og anledning til å kommunisere. Lite, kan nok jeg si, men du sier kanskje at ”da burde du jo hatt all verdens tid til å blogge”. Sant nok, men det kan røyne på når man har lite å foreta seg.

Dog har jeg jo ikke sovet hele tiden. I forrige uke var jeg en tur i Ronda med mine venner fra Estepona. Jeg møtte opp der nede i 12 tiden, noe forsinket, og vi tok veien via Caceres og Gauchin. En omvei i tid muligens men ikke i distanse og naturopplevelse. Veien snirkler seg opp og ned dalsider og ”fjell” overganger, hvitmalte landsbyer og overveldende landskap. Det var sterke tendenser til veiarbeid alle vegne, det var asfalt å legge, murer som skulle opp, ikke i betong som man ville anta var billig og greit, om enn ikke billedskjønt, men sten for sten. Og alle veiarbeidskryss var bemannet av skiltholdere. Formodentlig fordi de er billigere enn trafikklys. Man venter en stund, så snur de skiltet og man kan kjøre videre.

Vi ankom Ronda i stekende hete, godt over 30 grader. Hotellet vi hadde booket skulle være bestykket med svømmebasseng, Reina Victoria var dog ikke helt som reklamert. Svømmebassenget hadde sett sine beste dager og var stengt, det så ut som et forlatt kloakkanlegg, brunt vann halveis opp i bassenget. Vi, det vil si undertegnede og barnas far Bård, strøk raskt igjennom alle byens museér og severdigheter. Hans mor og kone shoppet. Vi besøkte det indre av den klassiske broen, den gamle tyrefekterarena hvor Bårds sønn Bendik(4) agerte okse, bandittmuseét, hvor samme fikk en muskedunder med ingraverte initialer til stor skrekk for omgivelsene. Gamleby, en drink som tok alt for lang tid å servere, og en lang travers tilbake til hotellet. Det tar litt tid med to smårollinger på slep.

Efter at barnene var vel plassert i bestemors varetekt dro vi ned for å spise på byens, og regionens første 1 stjerners restaurant,Tragabuches. Jeg har jo vært der en del ganger tidligere, men det begynner å bli en stund siden sist. Vi bestillte meny, ørten forskjellige mini appetizers, fire ”tapas”, fisk, kjøtt og et par desserter. Stort sett bra, dog var kjøttretten, en due, ikke helt vellykket. Jeg fikk endelig bestilt et glass av fino, type ”en rama” som er noe for seg selv. Må gjøre litt r&d for å fastslå akkurat hva de gjør med den for at den skal bli beæret med denne meget eksklusive tittet. Meget god iallefall.

Dagen efter var det like varmt og vi strøk ned mot kysten samme vei som vi hadde kommet, det var egentlig meningen at vi skulle ta hovedveien ned til kysten og San Pedro de Alcantara, men en underbevist tanke fikk meg til å ta feil av veien og vi tok samme vei tilbake.

Et par dager ingenting. Frokost. Handling. Strand. Svømmetur. Dusj. Avis. Drink på terrassen med en god bok. Mis en place på terrassekjøkkenet. Internet. Kveldsnytt. Repeat.

Matforgiftning. En dag i koma med dramatisk men likevel sterkt lettende endelikt.
Hentet mine gode venner Bodil og Tor Erik på flyplassen fredag. Det er antydning til kaos på terminalen på grunn av ekstensiv utbygging, viktig å være tålmodig i sin tilnærming til denne stadig mer høyfrekvente landingsplass. Pakket ut. Bodil særlig fornøyd med omgivelsene. Vi forsøkte en tapas lunsj hos Antonio som overraskende var stengt på en fredag (forklaringen ble først tilkjennegitt meg idag), og endte opp i en av Marbellas mange forlokkende turistfeller. Bad value for money. Middag på El Lago, stadig bra, men jeg var fremdeles ikke helt i form efter matforgiftningen og ikke sulten. Pirket i maten.

Lørdag dro vi på markedet, handlet kamskjell, pargo, grønne og mindre grønne tilbehør. Da gjestene var vel plassert på stranden dro jeg hjem for å pakke ut varene. Tilbake til stranden med vanlig rutine. Tor Erik kjørte meg hjem for å muligjøre matforberedelser. De ringte i åttetiden og formidlet at det var shoppingaktiviteter på gang. Fileterte og laget mis en place til den store gullmedalje. Mat: Salat (ruccula, olivenstørrelsetomater, reddik, vinagrette. Pargofilet med artisjokker, safranløk, tomater. Tomatisert maurisk kalvegryte. Jordbær. Drikke: Gjestenes medbragte champagne, Chivite Collection 125 (Spanias beste hvitvin), og en meget god spansk rødvin. Cava til jordbærene. Jeg fikk inlemmet gjestene i internettjenesten, pandora.com, som lar deg definere egne kanaler for musikk gjennom å oppgi en artist. Så spilles musikk som ”ligner”. Kan veiledes underveis ved å si hva man ikke liker. I eftertid er det enkelte kanaler, til dømes Robbie Wiliams som til fordel kan forkomme. Det ble sent.

Søndag. Shopping galore i Puerto Banus. Gjestene fikk shoppet til den store gullmedalje. For self var det ikke like vellykket. Jeg skal komme tilbake.
Gjestene dro hjem mandag og gjorde stor innsats mhp opprydning og desslike. Kjøkken og soverom var plettfritt da de dro. Velkommen tilbake. Tor Erik hadde, i lys av Sterlings begrensede mattilbud, laget en meget fristende matpakke. Det skulle vise seg at den ble liggende på kjøkkenbenken og transmogrifikerte seg til min lunsj. Takk.

Har hatt et par dager med ”vanlig” feriemodus. Har gjort unna en del klesshopping, WOW. Et par dager til, så kan det jo hende at returkofferten blir litt tyngre. Nå på tide med litt mat, idag står en enkel salade Niceoise (sp) på programmet.
Avventer nye gjester fredag.

mandag, mai 15, 2006

Ikke en bjerk i sikte

Mandag for nøyaktig en uke tilbake gikk, eller snarere subbet, jeg rundt i Oslos gater, det vil si, egentlig fra Gabelsgate til Skøyen og tilbake, og nøs ustanselig. Jeg hadde bommet med nøyaktig fire dager når det gjaldt avreisen til mitt bjerkeasyl. Tabbe.

At gradestokken i Marbella tirdsdag 9. mai ikke kunne måle seg med Oslo’s akkurat denne dagen gjorde meg fint lite. Enkelte skulle ha det til at det var 27C i bjerkens forkvaklede rike. Uansett, antall pollenkorn i luften skulle denne dagen komme opp i et antall av 4000 per kubikkmeter, rekord siden målingene begynte i 1976.

Her nede var intet pollenkorn å skue fra det hersens tre av familien Betula. De mest utspekulerte medlemmer av denne sjofle tresorten, Betula Verrucosa (hengebjørk) og Betula Pubescens (vanlig), liker seg gjerne i bynære omgivelser og springer hver vår ut og sprer sin pest i et forsøk på å overta det landskap den så ufortjent besitter. Samtidig har den narret, bedøvet eller på annen måte klart å overtale de av menneskene den ikke plager eller fordriver, til å la den stå i fred. De (Betulatilbederne) klarer til og med å få seg til å si at den er vakker. Det eneste den duger til er som brensel!

Jeg har opparbeidet en viss ekpertise i å befordre meg fra flyplassen i Malaga til vår leilighet i Elviria Hills. Her finnes intet begrep om Taxameter. De har riktignok lister som beskriver den riktige pris, men den følges sjelden. Jeg spurte om prisen, 60 Euro. Nei, nei, du får 50, ikke en cent mer. Det pleier å funke.

På vei inn i drosjen, hadde jeg fått diverse hendvendelser fra min arbeidsgiver om helt nødvendige ting som måtte ordnes. Derfor gikk jeg igang med å koble meg opp til vårt trådløse nettverk. Efter en hel del detektivarbeide for å bringe sikkerhetskoder til overflaten, kom jeg endelig på nett og fikk unna noen timers arbeid.

Siden jeg ikke hadde rukket å handle, ble jeg pent nødt til å spise ute på den lokale restauranten, El Lago. Det var ikke mange gjester. Jeg bestilte menyen. 45 Euro, som er et kupp.

Efter de sedvanlige appetizers, brød og tre typer olivenolje, tilhvem jeg drakk et glass Cava, kom noen appetizers. Sardin på krutong med guacamole, tomat og vinaigrette. Frisk. Så fulgte den klassiske sandwichen av kyllingbryst, gåselever, eple med karamellisert eplejuice på teoppe, hakk av epler ved siden og eplepurré. Godt, men stadig en utfordring å spise uten total ødeleggelse. Til dette et glass Vina Mein, en fruktig frisk vin av flere druetyper, bra match. Neste rett var vaktellår og bryst, og et fritert rør av tynn deig fylt med blodpølse, grønn urtesaus på siden. Makeløst, smaken sitter i over lang tid. Drakk dog ikke meget vin til, ble for opptatt av retten. Så til fisken, havabbor, perfekt dampet, med store ferske grønne borlotti bønner i en slags røket paprikasaus, og en artisjokk, både olivenoljesautert og fritert. Enkelt og godt. Neste var spegris med en slags couscous. Et glass rødvin til denne. Avsluttet med to meget gode desserter.

Neste dag dro jeg inn til Marbella og spiste tapas hos Antonio, gledelig gjensyn. Dog hadde jeg ikke med noen røkelaks denne gangen. Efter det dro jeg opp for å handle litt og hadde en ubehagelig shoppingopplevelse. På Fnac (plater, film og konsumentelektronikk), hadde jeg rasket med meg en hel del og gikk til kassen for å betale. Den unge spanjolen nektet å godta mitt norske Visakort uten at jeg fremviste pass. Jeg viste til at det finnes identifikasjon i form av bankkort med bilde på baksiden, men han sto på sitt. Jeg ba om å få snakke med hans overordnede, men han kom aldri. Jeg gav opp og gikk med uforettet sak. Veldig irriterende, det er såpass krevende å ”shoppe” og ender det alså slik. Man kommer altså inn i landet uten pass, men å handle på Fnac må man ha pass, tydligvis en kjede utenfor Schengen.

Torsdag dro jeg en tur ned til noen venner (Bård og Tone) som ferierer i Estepona, knapt 20 minutters biltur sydover. Vi spiste lunsj i havnen på en kinarestaurant efter en lengre tur. Maten var faktisk god (ikke noen selvfølge på kinarestauranter). Efter tur tilbake og en planleggingsseanse ad tur til Ronda ved poolen, kjørte jeg tilbake.

Været har vært sånn passe, gjerne litt overskyet på formiddagen, rundt 22 grader og sol på eftermiddagen, med temperaturer opp mot 25. Helt greit at det ikke steker hele tiden, men litt vel kaldt å spise på terrassen om kvelden.

Litt mer jobbing for det finske selskapet.

Lørdag møtte jeg Bård, Tone, Regine og Bendik i Marbella og vi dro på ekspedisjon på matmarkedet. Jeg handlet mens de tok inn alle boder, dufter, fisk, grønnsaker, krydder og slaktere. Vel tilbake i leiligheten gikk de, efter en liten omvisning ned til poolen og jeg ble igjen for å forberede lunsj.

Barna fikk kalveschnitzel og bokstavpasta med smør/parmesan og persille. Bendik var ikke helt fornøyd med det grønne, men det gled ned og han kom tilbake for ny porsjon. Til de voksne ble det servert tykke hvite asparges med hollandaise, kamskjell (som var forbausende bra, har ikke sett mye av det på markedet før), ovnsbakt Urta (en middelhavsfisk) stuffet med dill og sitron, artisjokker med tomat og en gressløksaus. Avsluttet med ananas i rom med krem og finhakket limeskall. Is til barna.

Litt mer jobbing.

Vi har bestillt bord på Tragabuches i Ronda tirsdag kveld og hotell. Planen er at Fam Paulsen minus Bård drar opp litt tidlig på dagen og at jeg henter Bård i Estepona og kommer efter. Dermed blir det 17.mai frokost i Ronda. Mer om det post event.

Idag, en tur til Puerto Banus for å handle diverse nødvendigheter og en tur innom vinhandleren Pablo, nå er det mye godt på laget. Får besøk i helgen så da er det greit å være forberedt. Lang tur på stranden og litt blogging.