Hjemover

Vi sov lenge (til åtte), pakket bilen, sjekket ut og dro ned til Chamonix. Tor Erik dro på shoppingtur mens jeg vandret rundt i gatene. Det var påfallende varmt. 18 grader. Underlig kontrast til -10 oppe i fjellet dagene i forkant. Tanken var å bestille en enkel lunsj på en fortausrestaurant. Dette gikk fryktelig galt. Det tok 40 minutter og bestille en omelett og en pizza, som begge da de endelig kom viste seg å være nærmest uspiselige. Hva man enn gjør må man aldri finne på å spise på Bartavel. Sannsynligvis egnens semreste kjøkken.

Vi dro videre mot Geneve en time unna. Litt kjedelig at det nå var over, men vi har jo unnagjort 78 høydekilometer hver på seks dager og er vel igrunnen ganske fornøyd. Uansett, fantastisk ferie. Neste gang sikter vi mot 100.

So long.

Siste økt og ny rekord

Vi var som vanlig tidlig oppe og spiste frokost på hotellet (som ikke var helt på høyde med den i Verbier).

Var med første gondol opp klokken 08:45. Strålende vær som vanlig. Vi var litt laidback til å begynne med og tok et par carving drag fra toppen og ned til Argentiere. Vi hadde veid mye frem og tilbake hvor vi skulle tilbringe dagen, men fant til slutt ut at det var såpass bra her at det ikke var noe poeng å forsøke noe annet. Vi økte på efterhvert og gikk over til frikjøring i det enorme området på La Grand Montets. Da klokken var 13:00 dro vi over mot en liten refuge som ligger oppe i fjellsiden. Der var det fullt men vi fikk bord 14:00. Kjørte et par runder til og kom tilbake en time senere, skrubbsultne og med 12000 høydemeter unnagjort. Spiste dagens som var en slags svinestek med stekte poteter med litt salat på siden. Perfekt mat for oss akkurat da.

Mens vi spiste skyet det til og første turen var litt tung. Så kom solen atter tilbake og vi kjørte som besatte mens sneen sprutet. Hadde efterhvert funnet en meget bra rute nedover fjellsiden som maksimerte antallet vindpudderoverstrødde kuler pr. nedfart. Rakk siste egg opp fjellsiden med 1 minutts margin klokken 16:20. Vel nede kunne vi notere oss for 17100 høydemeter som jo er ny rekord for turen. Nå var vi ganske fornøyde med oss selv.

Vi tok en rask dusj og dro inn til Chamonix med buss. Fant så afterski stedet Choucas som Per Øyvind og Øystein frekventerte da de var her under utbruddet av gulfkrigen for 14 år siden. Stedet var kanskje noe falmet siden den gang, og den blonde skjønnheten som sto bak baren var ingen steder å se. Men de hadde da livemusikk og viste skifilmer så vi fikk da feiret oss selv. Dro så innom Athmosphere (som vi hadde fått anbefalt). Den viste seg å servere god mat, muligens litt pretensiøs. Vi drakk god vin til (selv om de fånyttes forsøkte seg på flytte årgangen 6 år fremover fra 1996) og avsluttet med en digestiv.

Vel tilbake i Argentiere datt vi innom en lokal pub hvor det var litt liv og tok en øl der. Men som tidligere var det ikke mye futt i oss såpass sent og vi var i seng 01:00 som jo også er ny rekord for denne turen.

Skal man til Chamonix, er det hyggligere og mer praktisk å bo i Argentiere. Der har man tre fire bra restauranter og et par tre barer, internettcafé (som vi ikke fant i Chamonix) og en litt mer "relaxed" atmosfære.

Kuler i Argenitere

Vi vaaknet foer vekkeklokken 07:00. Vi spiste en rask frokost og var ute av Verbier 08:10.
De 9 millimetrene med sne som hadde falt i loepet av natten var ikke nok til at vi ville
forbli her.

Ferden gikk til Argenitere i utkanten av Chamonix hvor vaar reiseleder Herleiv hadde booket
et bra hotell. Vi meldte vaar ankomst og parkerte bilen og dro rett opp til heisen som laa
et par hundre meter fra hotellet. Efter litt koestaaing var vi igang og oppe i systemet
klokken 10:00. Argentier er for aa si det slik, ikke et system for dansker og nederlendere.
Oystein var her sammen med Per Oyvind for 14 aar siden akkurat da gulfkrigen broet ut.
Bakkene var de samme.

Vi tok et drag med carving i den ene loypen som var egnet for slikt. Paa neste tur traff vi
paa en skotte ved navn Richard. Han var en local, og kunne systemet ut og inn. Vi hang oss
paa og det ble kort tour gjennom mulighetene. Richard skulle hjem til UK klokken 13:00 og
takket derfor nei til vaart tilbud om lunch. Vi fikk i aller hoyeste grad Value for nothing.
Forholdene var veldig bra og vi kjorte kuler saa det sprutet. Her er mulighetene enorme, vi
kan veldig godt tenke oss hvordan det er her efter ett heftig snefall.

Enkel lunsj i bakken fulgt av mer kuler. Vi tok siste tur med karabinen
(torerikspeakforgondol) og fikk en vanvittig bra tur ned fra 3230 meter nedover isbreen.
Fantastisk natur og bratt saa det holdt. Kjempeforhold.

Vi kom ned temmelig slitne efter 12000 kulemeter og satte kursen mot afterski. Vi fant en
liten pub, Savoy, som var midt i blinken. Oelen smakte usedvanelig godt. Naa er planen aa
finne et passende sted aa spise. Vi fikk anbefalt Luigi av vaar skotske venn, forsoeker aa
booke bor der.

Tor Erik er sliten og saa ogsaa Oystein. En veldig bra dag. Solen straalte selvfoelgelig.

Hei og slutt.

Kuler, carving og meter

Forsokte aa lage en entry tidligere idag paa afterski, men alt forsvant da jeg trykket paa feil tast. Gjoer et nytt forsok.

Igaar spiste vi pizza paa restauranten som hjalp oss med bestilling av taxi da vi hadde bommet pa lokasjonen til Le Sonalon. Al Capone, som den het, serverte glimrende pizza og servicen var upaaklagelig. God vin fulgte maten og vi avsluttet med grappa. I seng 23:00!

Vi startet som sedvanlig tidlig og var i heisen 08:40. Vi varmet opp med en serie carving drag ned mot Verbier og hadde vel unnagjort 5000 meter foer klokken var 11. Velpreparerte loyper med god vinkel.

Vi bestemte oss saa for aa spise lunch hos vaar venn paa bunnen av den bortgjemte dalen. For aa komme dit maate vi ned via Tortin og tok da den velkjente kuleloypen. Dagens surprise. Det blaaste kraftig paa toppen og det viste seg at vinden hadde flyttet det meste av sneen ned fra Mont Gele ned til "bollen" som laa nedenfor (kuleloypen). Tidenes pudderkjoer paa siden. Vanvitte bra, men mat maate vi ha. Vi dro over toppen til Piste de Fou som viste seg aa vaere stengt, men vi dro ned alikevel. Steinroys paa toppen, men det kom seg efterhvert.

Foer lunch hadde vi klokket 11000 hoydemeter. Da smakte det godt med lunch. Enkelt og kjapt, vi var ivirge efter aa komme tilbake til kuleloypen. Der var forholdene om mulig enda bedre, men rykte hadde nok spredd seg og det var paafallende mange hjelmer i den unormalt lange koen. Vi kjorte til det siste og rakk saavidt den siste heisen klokken 16:30.

Vi kjorte et par drag ned mot Ruinettes til det stengte, og dro saa ut paa siden fra toppen av Attelas. Tor Erik hadde sett noe som saa ut som en fin kraftanstrengelse paa slutten av dagen. Det skulle vise seg at det stemte. Vi bommet litt paa det fine omraade vi hadde sett fra heisen og endte opp i en stupbratt steinroys med lite sne. Oystein mistet skien igjen og ramlet nedover den bratte fjellsiden, men klarte aa klore seg fast i gresstustene og reddet skien fra aa forsvinne nedover. Tor Erik var ikke like heldig. Han kjorte seg fast i en steinroys uten sne og maate kaste staver ut for kanten for saa aa rappelere nedover fjellsiden.

Tilslutt kom vi oss ut i aapent lende med sne, som i beste fall kan sies aa ha vaert H2O. Det var hardt paa toppen, men litt lenger ned ble det bedre (slush). Vi ankom Verbier 17:20. Vi logget 16800 hoydemeter.

Oystein maate levere ski paa reparasjon igjen, staalkanten paa den ene skien hadde faat seg en kraftig smell i forbindelse med en filmseanse som gikk til h..

Mat idag ble en enkel burger paa Pub Mont Fort. Hotellet tok resten av pengene. Imorgen er vi klar for videre utfordringer et helt annet sted.

Til Bodil fra banditten med hjelm: Gave er kjoept inn til mor, grevlingene gjenstaar. Haaper at de ikke tar livet av barnevakten. Kyss og klem. Oystein hilser.

PS For de som oensker aa vaere med ved neste korsvei har vi bare en ting aa si. Legg dere i trening.

Portes du Soleil rundt

Vi hadde booket bord paa Le Sonalon som var anbefalt av Michelin (bib gourmand). Vi satte ut til fots med plassering paa kartet memorert. Efter at vi hadde gaat adskillige hoydemeter uten aa finne stedet, sjekket vi med en lokal restaurant langs veien og fikk forklart at det var ytterligere en halv times lett springmarsj oppover fjellsiden. Vi bestilte taxi. Hyggelig liten restaurant plassert hoyt over Verbier. Straalende mat og god vin avsluttet med grappa. Guttene tok taxi hjem og falt i koma.

Vi startet med tidlig frokost, lesset opp bilen og kjorte om kapp ned til Le Chable med en lokal politibil. Alfaen holder maal. Vi kjorte saa ned forbi Martigny og et lite stykke nedover motorveien for vi dro opp mot Champery. Det skulle vaere mye sne her, men det saa litt skrantet ut. Det viste seg at Champery laa paa 1000 meters hoyde, saa det var kanskje ikke saa rart det var litt lite sne her.

Vi la ut paa en ferd som skulle vise seg aa bli en slags tour de soleil (omraadet som helhet kalles port du Soleil). Omraadet er enormt, 650km med preparerte loyper fulle plogende nederlendere og desslike. Vi holdt oss langs ytterkanten og kom snart mot en passende topp med lovende offpiste muligheter.

Vi klatret opp paa en kant og saa det gikk noen spor som saa ut til aa bevege seg ut av kartet. Litt usikre sto vi aa ventet, da en saerdeles profft utseende engelskmann med hjelm kom opp mot oss med en gruppe turister. Vi spurte hvor vi kom hvis vi dro ned i retning sporene. Han kunne fortelle at man kom til Morzine i Frankrike og at turen ville ta et par timers tid. Det holdt for oss og vi satte utfor.

Det ble hardt for aa si det mildt. Det vi trodde var pudder viste seg aa vaere utelukkende skare. Vi badet oss nedover men kom da ned paa et vis. Her hadde det vaert helt fantastisk om sneen hadde vaert bedre. Da vi kom til bunns, maate vi ut pa 5km fristil dobbeldans i langerennsloypen som gikk mot Morzine. Vi hadde naa kommet frem til kartblad 12 og gikk i gang med videre utforskning av systemet. Det var heiser og loyper saa langt oyet kunne se. Klokken var 12 og vi maatte planlegge hjemturen, en overnatting i frankrike fristet ikke. Travserte oss gjennom systemet med mye bra bakker og raatne heiser. Gode sneforhold. Spiste en enkel lunch i Morzine for vi forsatte mot Avoriaz. Der saa vi et par sorte loyper med masse kuler som maatte testes.

Sa dro vi tilbake mot Sveits og fikk med oss litt avstikkere hit og dit. Det viste seg at vi faktisk hadde kjort en hel dag uten aa ta samme heisen to ganger. Et bra system, men litt for faa hoye topper.

Naa tilbake i Verbier for en kort afterski, idag rakk vi nok en gang ikke happy hour, men det kan vi leve med.

Efter utallige SMS'er og kommentarer fra hoyeste hold fikk Tor Erik endelig kjopt seg en hjelm med riktig farve og storrelse.

Og dette er til deg Bodil fra Tor Erik:
Dette var kanskje litt teknisk og kjedelig for deg. Haaper det gaar bra der hjemme og at logistikken ikke bryter sammen. Grevlingene oppforer seg eksemplarisk? Vi har det veldig bra, lever kanskje i vaar egen verden, men det er jo gutteferie. Er glad i deg, kyss og klem. Skal hilse fra Oystein.

I morgen er siste skidag i Verbier, mere folger. En spesiell takk til Herleiv.

Makeover og hoydemeter

Ja, ja, naa maa vi altsaa legge inn dagens oppforing paa en annen blog jeg har liggende. Vi overforer saa snart www.blogspot.com er opp igjen.

Gaarsdagens maaltid var enkelt. En burger paa Pub Mont Fort var hva vi trengte. God burger, men det var en tabbe aa bestille pommes frites ved siden av siden det allerede fulgte med. MMen vi trengte vel de ekstra karbohydratene ekstra porsjonen med pommes frites gav oss. Vi avsluttet tidlig, men ikke foer vi hadde fatt oss en shot som avslutning. Revenge gjorde susen. Den besto av gronn chartreuse, tequila, drambuie og tabasco. Den rev godt, en sikker vinner. Guttene var pent i seng klokken 22:00!

Oystein hadde litt handling paa programmet, en slags makeover kan man vel si. Den blaa posete jakken fra Norrona ble byttet ut med en orange sjefsjakke fra Mammut, sort hjelm og nye briller med tigeretui. Mens kreditkortet til makeoverkandidaten gikk varmt, forsokte Tor Erikk ogsaa aa kjope hjelm, men dog uten resultat. Feil farve eller for lite hode.

Dagens maal var jo aa overga gaardagens 8500 hoydemeter, og vi var jo litt paa helene efter litt for noen nodvendig shopping. Men vi var likevel i heisen klokenn 09:07. Starter som sedvanlig med noen carving drag ned fra Attelas (4), og gikk saa los pa dagens TUR.

Vi traverserte ned mot Rock Garden og klatret saa et par hundre meter oppover med ski feste paa sekkene. Tor Erik var selvsagt foest opp paa toppen (Oystein er som regel foerst i bunn). Efter litt nodvendig gjenopprettelse av vaeskebalansen var vi klare for en tur ned Hidden Valley.

Tilsynelatende fine forhold med masse pudder men en del skjulte steiner gjorde at det av og til litt "lugget" litt. Vi var helt mutters alene, ikke en heis eller annen skikjorer i sikte, ikke saa veldig mange som gidde aa klatre saapass mye. Videre nedover ble det meget bra, masse pudder og lange drag nedover. Tor Erik ble litt ivrig da vi naermet oss bunnen og holdt paa aa kjore ned i en dal det ikke er saa lett aa komme ut av. Vi trasket et par hundre hoydemeter opp til lunchstedet over et par jordras og diverse. Meget bra lunsj og lite folk paa en liten taverna i en bortgjemt dal.

Saa satte vi kursen videre mot Mont Fort og dro ned kuleloypen til Tortin i et kontinuerlig drag (1600 hoydemeter). Kom oss saa tilbake mot Attelas og forsokte oss paa en tur opp til Mont Gele, men ble stoppet av en vakt. Dette til tross for at Oystein mente seg aa vaere en fullbefaren mountain guide med sin nye selvlysende jakke og svart eggeskall pa hodet. It was not to be :(.
Tok et par tre fire drag i danskebakkene hvor de tilstedevaerende engelskmenn og dansker kom til anvendelse som rundingsboyer. Saa var det paa tide med lit mere moro.

Vi dro opp til Attelas igjen og satte utfor i couloiren som gaar ned under heisen. Der er det veldig bratt og veldig trangt, men Tor Eriks bekymringer ble gjort til skamme. Som han i skrivende stund kommenterer det (paa afterski paa Pub Mont Fort), "Kongetur !!!!".
Vi oppnaade dagens maal og passerte 10000 hoydemeter med god margin (11100). Og vi maa heller ikke glemme de 250 metrene vi klatret oppover.

Naa er det snart paa tiden med et besok pa et av gaffelstedene til Oystein. Rapport folger.

Onsdag, bra offpiste

Da er foerste dag unnagjort. Det viste seg at det var litt mindre sne her enn det www.snow-forecast.com hadde predikert. Har ikke snedd her siden 22 februar. :(

Vi begynte tidlig med et par carving drag ned fra Attelas 08:30. Veldig bra forhold i loypene. Saa en tur ned til Tortin via Attelas igjen. Opp til Mont fort og efter en del overtalelse klarte jeg aa faa Tor Erik med paa et forsok paa baksiden. Paa det bratteste klarte jeg aa miste en ski som forsvant 400m nedover fjellsiden foer den stoppet. Tabbe. Klarte aa kjoere ned paa en ski, men det kan ikke anbefales akkurat her. Resten var varierende med en god del deilig pudder, men litt oppkjort var det jo. Vi kom oss ned til Siviez og tok gondolen opp til mellomstasjonen paa Mont Fort.

Stairways to heaven var neste oekt. En 15 minutters klatretur gjorde oss noe anpustne men turen ned paa andre siden var bra. Siden lunch, litt taake og en ny tur til toppen av Mont fort og en non stop tur ned kuleloypen til Tortin. Herlig, men vi begynte aa kjenne det naa. Taaken var kommet da vi kom tilbake mot Verbier og vi tok et par drag foer vi satte turen hjemover.

Etter litt research paa internet har vi bestemt oss for aa kjore her i morgen og saa ta en dagstur til Champery, der har det nettopp kommet en del nysne. Er det bra der booker vi ut og drar dit. Videre plan er en tur til Chamonix pa Sondag.

Vel, nok om dette. Vi koser oss og naa er det paa tide a forsette afterskiseansen.

Verbier igjen

Da er det tid for en ny tur til alpene. Denne, som forrige gang, er det Verbier som er målet. Det har falt en god del sne i det siste og mer er i vente.

Rapport følger.