Øde strender

Vi kom oss ikke avgårde før godt efter lunsj. Strøk forbi Malaga og dro en tur (mot min vilje) innom Nerja, bare for å konstatere det jeg allerede var klar over; at stedet er en turistfelle. Vi ble vel stående i kø en halvtimes tid før vi kom oss ut av byen. Grottene her, som byen er mest kjent for, skal jo være spennende de, men da må man være her tidligere (de ligger dertil utenfor selve sentrum).

Turen fortsatte videre østover, langs den nå klipperike kysten mot Motril. Vi stoppet ved stranden La Canuela, et par mil fra Almunecar. Det var en bra bit å gå, men skulle senere finne ut at noen opererte en minibuss som kontinuerlig gikk opp og ned til stranden. En helt grei lunsj hvor jeg holdt meg til enkle ting som tortilla, gikk jeg en tur bortover stranden, rundt noen knauser så langt jeg kom til fots og la på svøm. Vannet er klart her, rullestener og klipper istedet for sandstrand, og jeg svømte vel 3-400 meter bortover langs kysten til jeg kom frem til en liten vik (som var umulig å komme til på annet vis enn til vanns). Lå rett ut på den private stranden mens bølgende skvulpet i vel en time før jeg svømte tilbake til de andre som lå mer normalt til på stranden. En tur hit, eller til en av de andre strendene langs denne delen av kysten anbefales.

Vel tilbake i Marbella slappet vi av litt på terrassen før vi avla El Lago et besøk, denne gang spiste vi ute. Meget bra som vanlig.

Hjemturen mandag med 85 kilo baggasje (15 kg over, men det gikk bra) bestående av blandt annet 15 liter sherry, en 8 kilos pata negra og 3 kg med Lomo, uproblematisk.

Bra tur, takk til gjestene for bæring og kvoter.

Jamon Jamon

Vi startet Lørdag med en lett frokost før vi dro til Marbella for å kjøpe skinke og lomo. Jeg hadde, fra flere uavhengige og autorisert hold, fått opplyst at man burde foreta spekeinnkjøpet hos La Casa del Jamon (Avenida El Fuerte 4, ligger på venstre side av hovedveien rett efter at man kommer inn til byen). Det var ingen dårlig anbefaling, proff butikk med stort utvalg. Vi smakte, og alle skinkene var gode, men jeg gikk for stjernen Jamon Iberico, 5 Jotas. Totalvekt 7.8 kg, 45 Euro per kg (i skiver koster den 90). I tillegg er par Lomo av beste kvalitet. Jeg forsøkte å lære så mye som mulig hva angår skjæreteknikk, vi får se om det sitter når jeg kommer hjem.

Mine gjester strøk avgårde på shopping i Marbella og jeg tok en kjapp tur på markedet(St. Petersfisk ++). Dro så med varene og møtte mine gjester til en kvikk tapas (nesten presis) klokken 14 hos Antonio før vi spiste lunsj hos Sol Y Sombra, som stadig er like strålende. Fisken her en fantastisk. Efter maten fikk vi en omvisning på kjøkkenet og hilste på kjøkkenpersonalet (bestående av en kokk og to eldre damer, formodentlig kokk og eldste servitørs hustruer).

Bilen var satt igjen hos washwizards som hadde fått instruksjon om å ta en grundig vask innvendig. De gjorde en strålende jobb, men bilen har fremdeles en litt uggen aroma over seg. En tur på stranden, denne i brudd i mitt vante mønster; Ingen tur, kun koma. Vel, hjemme laget jeg en enkel middag med variert tapas, St.Peters fisk med ingefær og diverse frukt. Vi hadde, hey presto, planlagt å gå ut, for anledningen til Dreamers, muligens den mest kjente av Marbellas mange klubber. Vi tok taxi og ankom Puerto Banus litt over 12. Tok en runde langs havnen, temmelig fullt der. Så et par drinker på Havana (en bar) før vi dro opp til klubben. Bjørn viftet med pressekortet sitt og vi slapp inn gratis (koster vanligvis 40 Euro pro pers). Mye private bord som alle var reservert, VIP og superVIP område. En øl (12 Euro), kun av type Budweizer av alle ting. Champagne 200 Euro. Vi nøyde oss med et par øl, det ble livligere efterhvert og da vi dro i 4 tiden var det begynt å ta av. 300 meter med kø utenfor da vi gikk. Første gang med nattklubb for meg siden jeg var på Don Carlos for 5 år siden (den gang også med Bjørn og min ex). Artig. Det ble sent før vi la oss, Søndag kan bli tung.

Fino PN En Rama

Vi kom oss avgårde litt senere enn planlagt, og tok derfor motorveien via Malaga og nordover mot Cordoba istedet for den planlagte innlandsveien (som er vesentlig mer scenisk) og ankom Bodegas Luque i den lille byen Doña Mencia som ligger midt i olivenland noen kilometer fra den mer kjente Zuheros (panegyrisk omtalt av Nathional Geographic som den vakreste byen i Andalucia). Vi kjørte efter Luis sin veibeskrivelse og kjørte nesten rett på (til høyre og hundre meter frem når man kommer inn i byen).

Bodegaen så litt forlatt ut men vi fant vår mann og fikk smake litt på hans Fino PN En Rama. Mens vi smakte dukket plutselig Luis opp, og vi fikk omvisning på bodegaen. Her lå fatene (totalt rundt 5000 på sikkert 400 liter hver) i forskjellige haller. Solera er systemet som benyttes i sherryproduksjonen. Det går i praksis ut på at fatene ligger lagvis. Ny vin går inn i tønnene på toppen, den ferdige sherry tappes på bunnen. Så roteres fatene i en evig sirkel. Eimen av ”flor”, soppen som gir sherry dens særpreg, lå tung over lokalene. Enkelte fat var dekorert med årstall og signaturer fra lokale eller ikke fullt så lokale kjendiser.

En Rama betyr at sherryen er ufiltrert. Det betyr at den må oppbevares kjølig og drikkes efter maks et par måneder. Dermed er det ikke akkurat vanlig at det selges i normale butikker, produksjonen går stort sett til lokale kjennere. Det er noe eget ved denne ufiltrerte vinen, den er litt tåkete, lett opalisert om man vil. Blir spennende å se hvordan den tåler reisen.

Vi smakte også på El Abuela, en meget spesiell sherry som er en blanding fra mange forskjellige gamle sherryfat fra ymse produsenter som man med vilje har latt oksydere. Det skaper en helt unik nærmest brent smak. Spennende.

Vi kjøpte med oss tre 5 liters ”Bag in box” , som er best egnet for En Rama.

Efter omvisningen tok Luis oss med for å se på hans families store prosjekt, ombygging av en gammel olivenmølle til hotell. Det lå fint til i et imponerende bølgende landskap av oliventrær, midt i mellom Zuheros og Doña Mencia. Det så ut til å være et omfattende prosjekt, eiendommen har en grunnflate på 2700 kvm, men det blir sannsynligvis meget bra. Noe å undersøke nærmere når det står ferdig. Vi dro med Luis ned til Cantina, som et en enkel restaurant i en nedlagt jernbanestasjon. Han tok en drink før han dro for å hente sin girlfriend i Cordoba. God og rimelig mat, laget efter lokale tradisjoner. Efter lunsj dro vi opp til Zuheros, som virkelig var en perle, og forbi opp til fjelltoppen ovenfor, hvor det byens attraksjon, flaggermushulen. Den går vistnok 800 meter inn i fjellet og huser et stort antall flaggermus. Den viste seg å være stengt, men vi fikk da se en masse flaggermus som romsterte rundt der inne. Forøvrig fantastisk utsikt fra klippen, oliventrær i 180 grader og fjell forøvrig.

En kort rast i Zuheros (som forøvrig skulle være åsted for en flamencofestival imorgen) for å gi fotograf Bjørn tid til å finne de rette motiver, før turen gikk sørover. Vi tok den sceniske ruten denne gang og ble ikke skuffet. Var dog litt slitne da vi kom hjem efter vel 40 mil på en dag.

Vi spiste noen enkle tapas, først på solterrassen og noen fler mot havet. Drakk dagens fangst, PN En Rama, meget bra. Mine gjester flatet ut i ti tiden. Selv benyttet jeg anledningen til å blogge litt.

Har vel fått med meg essensen, men har sikkert glemt en hel masse.

Gjensyn med markedet

Vi hadde en liten oppgave før markedet, en tur til Ojen og Luis på vinmuseet for å ordne med besøk hos en sherryprodusent i Dona Mencia. Efter litt frem og tilbake fikk vi orden på det, avtalte å treffes dagen efter i det som er et litt ukjent sherryområde, provinsen rundt Cordoba.

Det er alltid en fornøyelse å komme tilbake til Marbellas hjerte, markedet. Bjørn gikk amok med sitt nyinnkjøpte Nikon D-200 og skiftet linser i hytt og gevær mens jeg handlet frukt og grønnsaker, reker, kamskjell, mulle, fersk lomo de Iberico og ymse annet. Det tar jo litt tid å handle her, men det er alltid en fornøyelse. Grønnsaksdamen kjente meg igjen og jeg overbrakte hilsner fra familien V. De hadde med sine fire barn og daglige nærvær satt sine spor her. Fra dem hadde jeg også fått diverse anbefalinger hva angår slakter og pølsemaker, noe som kom til anvendelse.

Vi lot varene ligge i kjølebag og spiste lunsj hos tapaskongen Antonio, det var bra som alltid.

Vel tilbake efter utpakking og kjøleskapplassering av våre innkjøp – Strand som foregående dag.

Jeg renset og preppet til den store gullmedalje og serverte diverse småretter på løpende bånd efter at solnedgang. Ruccolasalat med tomatvinagraitte og gamberos. Langustinos med hvitløk, chilli, persille og hvitvin. Kamskjell med absinthsmør. Filéter av mulle varmet kort i ovn med hvitvin med pistou. Lomo de Iberico med en maurisk tørrmarinade. Enkle råvarer uten for mye fuss. Drakk god vin vi hadde kjøpt hos Luis i Ojen.

Weekend i Marbella

Er en kjapp tur i Marbella med Bjørn og Regina, målet med turen er, i tillegg til god mat og vin, sol og diverse, å kjøpe inn litt råvarer til et nært forestående arrangement.

Vi ankom Malaga onsdag et kvarter før normal ankomst, efter en behagelig flytur med SAS. Kun en fjerdedel av setene var besatt, den norske sommeren har vel hatt sine effekter. Jeg hadde oppnistet rikelig; Italienske pølser og skinke, pellegrino, paprikasalat, tomater, øl og brød fra åpent bakeri. (I lys av den siste tids hendelser, muligens noe som blir vanskelig på tillbaketuren)

Vi ankom leiligheten rundt 14:00, og dro til La Canada for å fylle opp med basisvarer. Vi fikk en litt ubehagelig opplevelse da vi åpnet bagasjerommet. Noen hadde desverre efterlatt to poser med søppel, type organisk og det luktet for å si det kort, ille.

Vi spiste (eller smakte og lot ligge) en liten tapasbit ved den ”tyske” baren utenfor supermarkedet, men den opplevelsen vil jeg helst ikke snakke om. Stay away.

Vi svingte innom El Lago på vei tilbake og fikk bestillt et bord til søndag, alt var fullt frem til da. Det passer igrunnen bra å avslutte der.

En tur på stranden gjorde meg oppmerksom på at det er MANGE her på denne tiden av året, litt a la Søndager ellers. Mine gjester parkerte seg selv på stranden, mens jeg fikk min lange svømme og spasertur. La merke til at det var spesiellt livlig på stranddiskoteket til Don Carlos. Efter det, dro jeg hjem for å forberede tapas middag. Piementos de Padron, skinke, lomo, diverse salater og manchego. Mine gjester ankom, ikke helt uventet for meg, en time eller så efter skjema, akkurat i tide for solnedgang på terrassen rett før ni.